| dc.description.abstract | Bakgrunn: Perfeksjonisme defineres som en kombinasjon av overdrevne høye personlige standarder og usunn kritisk selvevaluering (Frost, Marten, Lahart & Rosenblate, 1990). Perfeksjonisme er et personlighetstrekk som er vanlig blant idrettsutøvere (Rees et al., 2016). Flere studier de siste ti år som omhandler perfeksjonisme og idrett konkluderer med at perfeksjonisme kan medføre en rekke negative konsekvenser som angst, depresjon, utbrenthet, overtrening og spiseforstyrrelser (Gaudreau & Verner-Filion, 2012; Hall & Hill, 2012; Hill, 2013; Mallinson-Howard, Hill & Hall, 2019). Kun en tidligere publisert artikkel har sett på sammenhengen mellom perfeksjonisme og skader blant unge idrettsutøvere (Madigan, Stoeber, Forsdyke, Dayson & Passfield, 2018). Her konkluderes det med at utøvere som skårer høyt på perfeksjonistisk bekymring (PC) har økt sannsynlighet for å bli skadet, sammenlignet med utøvere med en personlighetsprofil uten høy grad av perfeksjonistisk bekymring (PC).
Formål: Undersøke 1) sammenhengen mellom perfeksjonisme og skader blant unge håndballspillere, 2) om det er forskjeller på grad av perfeksjonisme og skadeprevalens blant unge håndballspillere fra Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og spillere fra offentlig videregående skole (Off.VGS). 3) Da data for en tredjedel av utvalget ble innsamlet under covid-19 pandemien (spillere født i 2004), var det tredje formålet med studien å undersøke forskjeller mellom spillere født i 2002/2003 hvor data ble innsamlet før pandemien sammenlignet med spillere født i 2004 med hensyn til perfeksjonismeskår og skadeprevalens.
Metode: Prospektiv kohortstudie. Data er innsamlet fra 139 (62 gutter, 77 jenter) unge håndballspillere fra NTG (n= 63) og Off. VGS (n= 76) i løpet av første året på VGS. Tre årskull er representert (født 2002, 2003, 2004). Perfeksjonisme ble målt med Frost Multidimensional Perfectionism Scale (FMPS) (Frost et al., 1990). Skader ble registrert i sesong ved hjelp av OSTRC sykdoms og skaderegistrering (Clarsen et al., 2014) hver 14. dag i totalt 18. uker.
Resultat: Det var en signifikant sammenheng mellom perfeksjonistisk bestrebelse og skader (OR 1,08, 95% KI = 1,00 - 1,18), og mellom perfeksjonistisk bekymring og skader (OR 1,06, 95% KI = 1,00 – 1,13) for hele gruppen samlet. Spillere som ble definert som skadet hadde en signifikant høyere gjennomsnittsskår på både perfeksjonistisk bestrebelse (Δ Gj.sn 2,2 (95% KI=0,04-4,4)) og perfeksjonistisk bekymring (Δ Gj.sn 3,9 (95% KI=0,3-7,5)) sammenlignet med spillerne som ikke ble definert som skadet. Spillerne fra NTG skåret både signifikant høyere på perfeksjonistisk bestrebelse (Δ Gj.sn 3,5 (95% KI=1,9-5,1)), samt hadde en signifikant høyere gjennomsnittlig skadeprevalens per registrering (X2 (1, N = 139) = 4,9, p = 0.03) sammenlignet med spillere fra Off. VGS. Resultatene viste en signifikant sammenheng mellom perfeksjonistisk bekymring og skader for spillere født 2004 (OR 1,1, 95% KI = 1,01 – 1,23) hvor data ble innsamlet under covid-19 pandemien.
Konklusjon: Studien viser en svak, men signifikant sammenheng mellom perfeksjonisme og skader for hele utvalget samlet. Skadede spillere hadde signifikant høyere gjennomsnittsskår på både perfeksjonistisk bestrebelse og perfeksjonistisk bekymring sammenlignet med de ikke skadede spillerne. Det var forskjeller med hensyn til perfeksjonisme og skadeprevalens mellom spillere fra NTG og Off.VGS, hvor NTG spillere hadde en signifikant høyere gjennomsnittsskår på perfeksjonistisk bestrebelse og signifikant høyere gjennomsnittlig skadeprevalens per registrering sammenlignet med spillerne fra off.VGS. For spillere født i 2004 hvor data ble innsamlet under Covid – 19 pandemien viste resultatene en signifikant sammenheng mellom perfeksjonistisk bekymring og skader. Utvalget i studien var relativt lite og begrenset, og det er behov for flere studier for at resultatene skal kunne generaliseres og bekreftes. | en_US |
