Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPettersen, Henrik
dc.date.accessioned2021-08-23T01:41:12Z
dc.date.available2021-08-23T01:41:12Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2770627
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2021en_US
dc.description.abstractHensikt: Hastighetsbasert styrketrening har blitt brukt som metode for å styre en ønsket treningsstimulus ved styrketrening. Tidligere studier har avdekket at trening med et lavt hastighetsfall (liten grad av tretthetsutvikling i en løfteserie) fører til større fremgang i knebøyhopphøyde og power enn trening med stort hastighetsfall (serier til nær utmattelse). Da tidligere studier er preget at ulikheter i treningsvolum mellom intervensjonsgruppene, var hensikten med denne studien å jevnstille treningsvolum for å isolere effekten av trening til forskjellige hastighetsfall på nevromuskulære tilpasninger og muskelarkitektur. Metode: Med et randomisert kontrollert design ble 22 deltakere fordelt på to intervensjonsgrupper: Trening til lavt hastighetsfall (20%) i hver serie; «Low velocity loss group» (LVLG), og stort hastighetsfall (40%) i hver serie; «High velocity loss group» (HVLG). LVLG trente med ~4, ~2 og ~6 repetisjoner i henholdsvis økt 1, 2 og 3 hver uke, mens HVLG trente med ~8, ~4 og ~12 repetisjoner i henholdsvis økt 1, 2 og 3 hver uke. Deltakerne i begge grupper løftet hver repetisjon så raskt som mulig (et viktig prinsipp i hastighetsbasert styrketrening). Det ble totalt gjennomført 18 økter i løpet av treningsperioden som hadde en varighet på seks uker. Knebøyhopp- og power-tester ble gjennomført før treningsperioden, og to dager etter fullført intervensjon. Knebøyhopp på kraftplattform ble brukt til å måle hopphøyde, og power ble målt ved bruk av maksimal kraft i beinpress. Resultat: Knebøyhopptesten viste lik økning og ingen forskjell mellom gruppene for hopphøyde og peak power. Peak power/kroppsvekt, gjennomsnitt power og gjennomsnitt power/kroppsvekt indikerte positiv forskjell og liten effektstørrelse i favør av HVLG. For beinpresstesten var det ingen gruppeforskjell for peak hastighet, gjennomsnitt kraft, gjennomsnitt power og gjennomsnitt power/kroppsvekt, mens gjennomsnitt kraft/kroppsvekt viste positive forskjell av moderat effektstørrelse i favør av HVLG. Pennasjonsvinkel og fasikkellelengde viste ingen endring eller forskjell mellom grupper. Konklusjon: Styrketrening med lavt hastighetsfall førte ikke til en større økning i vertikal hopphøyde og power i beinpress, sammenliknet med høyt hastighetsfall. Dette gjør at trening til lavt eller høyt hastighetsfall isolert sett fører til like endringer. Styrketrening med lavt hastighetsfall (20%) og høyt hastighetsfall (40%) førte ikke til forskjeller i fasikkellengde og pennasjonsvinkel i m. vastus lateralis selv om høyt hastighetsfall førte til hypertrofi.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectnihen_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectstyrketrening
dc.subjecttreningseffekt
dc.subjecttesting
dc.titleHastighetsbasert styrketrening: Effekt av trening ved to ulike hastighetsfall på nevromuskulære tilpasningeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeInstitutt for fysisk prestasjonsevne / Department of Physical Performanceen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel