Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkinstad, Linn
dc.date.accessioned2021-08-23T02:14:33Z
dc.date.available2021-08-23T02:14:33Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2770634
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2021en_US
dc.description.abstractBakgrunn: Pustereserve utgjør den ventilatoriske reservekapasiteten som ikke blir benyttet under anstrengende fysisk aktivitet, og er et produkt av forholdet mellom maksimal voluntær ventilasjon (MVV) og maksimal ventilasjon (VEmaks). Friske voksne benytter rundt 60-80% av sin ventilatoriske kapasitet under maksimal belastning, noe som tilsvarer en pustereserve på 20-40%. Utholdenhetsutøvere har derimot vist å kunne bruke opp mot 85-95% av sin ventilatoriske kapasitet. Hensikten med denne masteroppgaven var derfor å kartlegge pustereserve hos kvinnelige eliteløpere, sett opp mot en gruppe friske kvinnelige kontroller. Metode: Denne masteroppgaven er en kontrollert tverrsnittstudie. Totalt 30 deltakere ble inkludert i studien, hvorav 15 eliteløpere og 15 friske kontroller. Pustereserve ble beregnet som differansen mellom MVV og VEmaks. Forsert vitalkapasitet (FVC), forsert ekspiratorisk volum etter første sekund (FEV1), peak ekspiratorisk flow (PEF), maksimal ekspiratorisk flow ved 50% av vitalkapasiteten (MEF50) og MVV ble målt ved Masterscreen pulmonary function testing (PFT) (Jaeger, Tyskland, CareFusion, Höchberg, Tyskland). Maksimalt oksygenopptak (VO2maks) og VEmaks ble målt ved ergospirometri (Oxycon Pro miksekammer, Jaeger-Toennis, Hochberg, Tyskland) på tredemølle. Resultater: Hovedfunnene viste at det var en statistisk signifikant forskjell (p < 0.01) i pustereserve (%) mellom eliteløperne (3.9%) og kontrollene (19%), tilsvarende 15.1 % (7.2-23 95% KI). En moderat til sterk korrelasjon ble observert mellom pustereserve (%) og maksimalt oksygenopptak, både for relativ (r=0.58) og absolutt VO2maks (r=0.53). Sekundærfunnene viste ingen signifikant forskjell i lungefunksjon mellom gruppene. Eliteløperne hadde signifikant høyere VO2maks enn kontrollene (p < 0.01). Konklusjon: Norske kvinnelige eliteløpere har signifikant lavere pustereserve enn friske kvinnelige kontroller. Resultatene viste antydning til at norske kvinnelige eliteløpere evner å bruke hele sin ventilatoriske kapasitet, og således kan ha en ventilatorisk begrensing under maksimal belastning. En moderat til sterk korrelasjon mellom pustereserve og VO2maks ble observert for utvalget i denne studien. Ytterligere forskning er nødvendig for å kartlegge pustereserve hos kvinnelige utholdenhetsutøvere på elitenivå.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectnihen_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectkvinner
dc.subjectløping
dc.subjectlunger
dc.subjectventilasjon
dc.subjectoksygenopptak
dc.titlePustereserve hos norske kvinnelige eliteløpere: En kontrollert tverrsnittstudieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeInstitutt for idrettsmedisinske fag / Department of Sports Medicineen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel