dc.description.abstract | Avhandlingens tema er naturguiding. Temaets aktualitet relateres til det naturbaserte reiselivet i Norge, der vekst og internasjonal konkurranse har bidratt til å skjerpe kravene til kunnskap om helse, miljø og sikkerhet (HMS), og kvalitet i guiding. I det naturbaserte reiseliv omtales guidete turer som produkter og naturopplevelser som kvaliteter ved naturen i seg selv. I HMSperspektiver vektlegges rutiner og standarder for å minimalisere risiko for ulykker og slitasje på
natur og kulturminner. Mens HMS-perspektiver i guiding har blitt viet mye oppmerksomhet, har spørsmål om hva som kan være kvalitet i guiding, fått langt mindre oppmerksomhet. Avhandlingen sikter seg ut fra dette inn på å undersøke guidingens innhold og hvordan guidete turer i natur blir til gjennom samhandlingen mellom naturguider, turister og natur. Avhandlingen bygger på et fenomenologisk grunnperspektiv, med Alfred Schutz’ fenomenologiske sosiologi og
kunnskapssosiologi. Ut fra dette er de metodiske valgene tatt i form av deltakende observasjon og kvalitative intervjuer av guider og turister. Svalbard er valgt som undersøkelsens stedlige og kulturelle kontekst. Denne studien tar sikte på å få frem hva kvalitet i guiding kan være, gjennom å stille følgende spørsmål:
«Hvilken kunnskap om det å lage turer kommer til uttrykk i naturguiders samhandling med turister på guidete turer?»
«Hva forteller naturguiders kunnskap om turistenes opplevelser av å være på tur, om det å arbeide som guide, og om turisme og reiseliv som fenomen?» | nb_NO |