Fotballtreneren som ressurs for læring, prestasjon og refleksjon: en kvalitativ studie av 5 utviklingstrenere i norsk toppfotball

Abstract

Læring er på mange måter det som skaper utvikling hos mennesker, på samme måte hos idrettsutøvere og fotballspillere. Det er en del forskning på selv-regulerende læring blant fotballspillere. Selv-regulerende læring er en prosess som kan bidra til at individer lærer mer effektivt. Refleksjon er et ord som står sterkt når det kommer til selvregulerende læring, det kan bidra til å forsterke læringsprosessen, som også kan bidra til å forbedre prestasjonene. Det meste av forskningen knyttet til læring i fotball går på spillerne selv. I denne studien blir det sett på hvordan trenere som jobber med unge spillere mener de kan legge til rette for læring, prestasjon og refleksjon. Det ble gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturerte dybdeintervju med 5 ulike utviklingstrenere i norske eliteserieklubber. Deltakerne ble valgt ut til studien gjennom en bakgrunnssjekk der det var ønskelig med trenere med ulik bakgrunn. Deltakerne hadde en gjennomsnittlig alder på 35.2 år og med gjennomsnittlig 9.2 års trenererfaring. Funnene fra studien ble analysert med utgangspunkt i interpretative phenomenological analysis (IPA). Dette gjorde at både det fenomenologiske rundt det trenerne beskrev ble tatt hensyn til, samtidig ble det tolket med utgangspunkt i eksisterende litteratur. Følgende problemstilling ble belyst i studien: ”Hvordan legger utviklingstrenere i eliteklubber i fotball til rette for læring, prestasjon og refleksjon i sitt trenervirke?”