Etikk i anvendt idrettspsykologi: en kvalitativ studie av idrettspsykologiske rådgiveres etiske utfordringer i anvendt idrettspsykologi, og håndtering av disse

Abstract

Idrettspsykologi er et fag som arbeider for å utvikle mentale ferdigheter hos utøvere og trenere. De som arbeider med anvendt idrettspsykologi møter en rekke etiske utfordringer i sin praksis, men kunnskap om dette synes mangelfullt i Norge. Internasjonalt er det publisert en rekke essays, artikler, og bøker om etiske utfordringer i anvendelsen av faget, men ingen studier viser hvordan norske idrettspsykologiske rådgivere opplever slike utfordringer, eller hvordan de håndteres. Denne studien har tatt sikte på å fylle vakuumet av slik kunnskap. Data er hentet inn gjennom fem idrettspsykologiske rådgiveres deltagelse i fenomenologiske dybdeinterjvuer, bearbeidet i en induktiv innholdsanalyse. Respondentenes mange erfaringer er samlet i to hovedkategorier; etiske utfordringer og håndtering av etiske utfordringer. Etiske utfordringer viser seg i hovedsak gjennom fire underkategorier; kompetanse, konfidensialitet, roller og relasjoner, og setting. Håndtering av etiske utfordringer er samlet i fire underkategorier; etiske retningslinjer, refleksjon, rådføring, og personlige egenskaper. Funn i studien er diskutert i lys av profesjonsetiske prinsipper og lovverk (APA Ethical Principles of Psychologists and Code of Conduct, AASP Ethical Principles and Standards, Etiske Prinsipper for Nordiske Psykologer, og Helsepersonelloven), i tillegg til utdanning og utviklingen av profesjonen. Resultatet er beskrivelser av en rekke etiske utfordringer, som respondentene tilsynelatende deler med sine internasjonale kolleger. Dette er utfordringer knyttet til utdanning og kompetanse, andre involverte parter, konfidensialitet, settingen de arbeider i, etiske retningslinjer, samt sertifisering og profesjon. Studien formaner til videre forskning på området og utvikling av prinsipper for ytterligere avansement av fagfeltet.