Fysiske karakteristika, fysisk form og skadeforekomst blant unge håndballspillere: Utviklingen fra første til andre klasse på Norges toppidrettsgymnas og offentlig videregående skole

Abstract

Bakgrunn: Håndball er en fysisk krevende kontaktidrett, og håndballprestasjon er dermed assosiert med fysiske karakteristika og fysisk form. Det er også vist at det er en høy forekomst av skader i håndball. Vi vet lite om hvordan unge håndballspillere utvikler fysiske karakteristika og fysisk form gjennom videregående skole, og det finnes heller ikke mye data på skadeforekomst. I tillegg er det stadig flere som søker seg til toppidrettsgymnas (som for eksempel Norges toppidrettsgymnas; NTG) for å kombinere videregående skolegang med satsing mot en toppidrettskarriere. Hvordan håndballspillere ved NTG og offentlig videregående skole (OVS) differensierer med hensyn til utvikling av fysiske karakteristika, fysisk form og endring i skadeforekomst gjennom videregående skole finnes det lite informasjon om.

Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke utviklingen i fysiske karakteristika og fysisk form samt endringen i skadeforekomst blant unge håndballspillere fra første til andre klasse på videregående skole. En sekundær hensikt var å undersøke om denne utviklingen var ulik mellom håndballspillerne fra NTG og OVS.

Metode: Denne studien var en prospektiv kohortstudie av unge håndballspillere i første til andre klasse på videregående skole. Mål for fysiske karakteristika bestod av høyde, kroppsvekt, kroppsmasseindeks (KMI), fettmasse, fettprosent og muskelmasse. Mål for fysisk form var Yo-Yo IR1, 10 og 20 meter sprint, agility, counter movement jump (CMJ), 1RM knebøy og 1RM benkpress. Skadeforekomst ble registrert via et nettbasert spørreskjema som ble sendt ut til deltakerne hver annen uke gjennom 24 uker av sesongen.

Resultat: Samlet ble utvalget signifikant høyere (0,5 ± 0,5 %), tyngre (4,3 ± 4,9 %), økte i KMI (3,7 ± 5,1 %), økte fettmasse (16,0 ± 30,0 %) og økte muskelmasse (3,6 ± 4,0 %) fra første til andre klasse. Utvalget samlet forbedret resultatene signifikant i Yo-Yo IR1 (23,6 % ± 45,8 %), 10 meter sprint (-1,3 % ± 3,0 %), counter movement jump (CMJ) (11,6 % ± 18,7 %), knebøy (25,2 % ± 17,4 %) og benkpress (18,3 % ± 18,3 %). Det var en signifikant forskjell mellom utøverne fra NTG og OVS i utviklingen av fysiske karakteristika og fysisk form. Utøverne fra NTG økte mest i muskelmasse, mens utøverne fra OVS økte mest i fettmasse og fettprosent. Utøverne fra NTG gjorde det signifikant bedre i CMJ samt 10 og 20 meter sprint.

Konklusjon: Fra første til andre klasse ble deltakerne i denne studien samlet høyere, tyngre, økte i KMI samt andelen fettmasse og muskelmasse. De forbedret resultatene på Yo-Yo IR1, 10 meter sprint, CMJ samt 1RM knebøy og benkpress. Det var ingen signifikant endring i skadeforekomst fra første til andre klasse. Det ble videre funnet en signifikant forskjell i utviklingen av fysiske karakteristika og fysisk form mellom utøverne fra NTG og OVS. Økningen i muskelmasse var størst for utøverne fra NTG, mens økningen i fettmasse og fettprosent var størst for utøverne fra OVS. Det var en signifikant forskjell mellom utøverne fra NTG og OVS i utvikling på 10 og 20 meter sprint samt CMJ i favør av utøverne fra NTG. Det ble ikke registrert noen forskjell mellom utøverne ved NTG og OVS med hensyn til endring i skadeforekomst fra første til andre klasse. Resultatene bør tolkes med forsiktighet da få deltakere er inkludert og nedstengingen i forbindelse med covid 19 pandemien kan hatt innvirkning på resultatene.