Veien tilbake: en fortolkende fenomenologisk analyse av en toppidrettsutøvers retur fra potensielt karrieretruende idrettsskader

Abstract

Det primære formålet med denne case-studien var å belyse hvordan eliteutøvere kan oppleve veien fra potensielt karrieretruende skader tilbake til toppnivå. Den skandinaviske fotballspilleren (kvinne, alder = 29) i studien har vært gjennom to vellykkede rehabiliteringer etter skader på fremre korsbånd. Ved å benytte en fortolkende fenomenologisk analyse, IPA (Smith, Flowers, & Larkin, 2009), undersøkte vi hvilke temaer i hennes beretning som kunne knyttes til evnen til å takle de psykologiske utfordringene ved å være skadet. Vi var spesielt opptatt av faktorer som har med mestring av stress å gjøre, siden forskningen på området tar utgangspunkt i at det å bli påført en alvorlig skade er en stressfylt opplevelse for utøveren (Brewer, 2007; Udry & Andersen, 2008). Gjennom analysen identifiserte vi totalt 46 relevante temaer. Majoriteten av tidligere studier støtter Lazarus og Folkman (1984) sitt syn på mestring av stress. Dette synet innebærer at det er avgjørende at utøverne benytter effektive mestringsstrategier. Vi fant at 15 av temaene våre sorterte under dette paradigmet, og derfor opprettet vi en hovedkategori kalt bruk av mestringsstrategier. Et nyere stressteoretisk rammeverk, nemlig CATS, eller Cognitive Activation Theory of Stress (Eriksen, Murison, Pensgaard, & Ursin, 2005; Ursin & Eriksen, 2004), utfordrer synet til Lazarus og Folkman ved å argumentere for at det ikke er valg av strategi som er relevant for mestring av den krevende skadesituasjonen. I følge CATS kan derimot utøverens grunnleggende positive utkommeforventninger (engelsk: positive response outcome expectancies, forkortet PROE) være bryteren som skrur av stressalarmen og slik definere mestring. 18 av temaene lot seg best tolke og forstå ut fra et slik syn på mestring, og dermed ble disse plassert i hovedkategorien positive utkommeforventninger (PROE). De resterende 13 temaene var av mer motivasjonell og personlig karakter, og de lot seg hverken kategorisere som bruk av mestringsstragier eller som PROE. Derfor opprettet vi en tredje hovedkategori kalt andre tilretteleggende faktorer.