Balanseferdigheter og muskulære faktorer hos personer med inkomplett ryggmargsskade

Abstract

Innledning: Hvert år rammes mellom 120 og 130 personer av ryggmargsskade (RMS) i Norge. En stadig større andel av de som blir skadet har en inkomplett skade, som innebærer at motorisk og sensorisk funksjon under skadenivået i ryggmargen er delvis bevart. En slik skade kan føre til mindre aktivering av musklene i underekstremitetene, og kan dermed fører til redusert balanse. Formålet med denne studien er å undersøke om muskelstyrke og muskelaktivering i store muskelgrupper i underekstremiteten påvirker balanseferdighetene til personer med inkomplett ryggmargskade.

Metode: Femten personer med RMS (13 menn og 2 kvinner, gjennomsnittsalder 52 år), og femten matchende kontroller, gjennomførte test av maksimal isometrisk styrke (MVC) for knefleksjon og kneekstensjon, samtidig som elektromyografi (EMG) ble benyttet på m. vastus lateralis og m. biceps femoris for måling av maksimal voluntær kontraksjon (MVC). Denne testen ble etterfulgt av balansetest (Berg Balanseskala; BBS, kortversjon) mens EMG ble målt for å estimere %MVC i m. vastus lateralis og m. biceps femoris under balansekrevende øvelser. Videre gjennomførte begge gruppene en maksimal isometrisk benpress. Avslutningsvis gjennomførte RMS-gruppen 10 meter gang test (10MWT) og timed up and go (TUG).

Resultater: I gjennomsnitt hadde deltagerne med RMS en signifikant lavere styrke for både høyre (p=0,005) og venstre (p=0,019) knefleksjon, samt høyre (p=0,001) og venstre (p=0,004) kneekstensjon. Den relative muskelaktiveringen i underekstremitetene var signifikant høyere for deltakerne i RMS-gruppen enn i den friske kontrollgruppen, for både høyre (p=0,001) og venstre (p=0,004) m. vastus lateralis og høyre (p=0,005) og venstre (p=0,019) m. biceps femoris. Ved utføring av de fleste balansekrevende øvelser (BBS), hadde deltakerne med RMS 5 % til 35 % høyere relative muskelaktivering i m. vastus lateralis og m. biceps femoris (%MVC) sammenlignet med friske kontroller.

Konklusjon: Deltagerne med RMS hadde en lavere styrke i knefleksorer og kneekstensorer, men samtidig en høyere muskelaktivering (%MVC) under balansekrevende aktiviteter, sammenlignet med friske kontroller. Resultatene i denne studien indikere at styrke i underekstremitetene er en viktig faktor for både gangfunksjon og balanse i denne populasjonen.