Idrettsanlegg i Oslo: En analyse av de prosesser et idrettslag gjennomgår for å få realisert anleggsdrømmen

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan idrettslag arbeider gjennom komplekse og tidkrevende prosesser for å bygge idrettsanlegg. Prosjektets fokus ligger på å forstå de nødvendige stegene og utfordringene som følger med å etablere nye idrettsanlegg i Oslo.

Jeg har benyttet meg av kvalitative intervjuer fra fem informanter, som har gitt innsikt i de praktiske utfordringene klubbene står overfor og hvordan de navigerer i det byråkratiske landskapet. I denne studien har jeg anvendt ressursavhengighet, makt og ny-institusjonell teori for å forstå, analysere og belyse hvordan idrettslag er avhengige av ulike eksterne aktører for å fremme sitt prosjekt. Gjennom studien har det blitt klart at idrettslag står overfor betydelige utfordringer, primært på grunn av deres avhengighet av samarbeid med flere aktører. Kommunen er særlig avgjørende i prosessen for å bygge private anlegg. Studien viser at prosessene et idrettslag må gjennom er standardiserte, men også tidkrevende, da de involverer mange instanser med betydelig behandlingstid.

Studien viser at det å tillate private idrettslag å bygge og drifte egne anlegg kan bidra til å sikre at flere vil få tilgang til idrettsanlegg. Private idrettsanlegg kan fungere som viktige samfunnsmessige ressurser som tilbyr spesialiserte eller supplerende anlegg som ellers kanskje ikke ville blitt realisert. Ved å gi private aktører mulighet til å bidra, kan man oppnå flere idrettsanlegg.

Funnene tyder også på at selv om prosessen med å bygge idrettsanlegg i Oslo er kompleks og tidkrevende, er det muligheter for forbedringer. Ved å legge til rette for bedre samhandling mellom ulike etater og ved å tilby mer direkte veiledning til idrettslag, kan prosessene effektiviseres. Dette vil ikke bare hjelpe idrettslagene i deres ønske etter å bygge anlegg, men også sikre at byens voksende befolkning har tilstrekkelig tilgang til idrettsfasiliteter.