Forskjell i fysiologisk respons, opplevd anstrengelse og intensitetsdistribuering mellom intervalltrening på rulleski innendørs og utendørs: En sammenligning av gjennomføringen ved to like øktmodeller

Abstract

Bakgrunn: Studier som har sammenlignet utholdenhetstrening inne og ute har demonstrert forskjell i fysiologiske og perseptuelle responser, samt intensitetsdistribuering mellom økter med tilsvarende målsetting eller effektproduksjon. Kun en studie har undersøkt rulleskitrening inne og ute, og denne sammenlignet ulike øktmodeller. Dette prosjektets formål var å undersøke om det er forskjell i fysiologisk respons, opplevd anstrengelse og intensitetsdistribuering mellom samme øktmodell ute på asfalt og inne på rulleskimølle.

Metode: Åtte mannlige langrennsløpere gjennomførte to intervalløkter med samme øktmål, bestående av 5x5 minutter arbeid med 4 minutters pause. Utendørsøkten ble gjennomført i motbakke (6,4% gjennomsnittlig helning), og innendørsøkten på rulleskimølle med lignende stigningsprosent (6,1%). Øktene ble gjennomført i dobbeldans og padling, bortsett fra en deltaker som staket. Hastighet, effekt, hjertefrekvens (HF), laktatkonsentrasjon ([La−]), opplevd anstrengelse (RPE) og «session RPE» (sRPE) ble målt både inne og ute. Deltakerne registrerte også dagsform og intensitetsstyring etter øktene, samt reflekterte over forskjeller i spørreskjema etter begge var gjennomført.

Resultat: Hastigheten var signifikant (P < 0,05) høyere inne (14,2 [1,5] vs 13,4 [1,4] km·t -1), mens HF (172 [7] vs 176 [6] slag/min), og sRPE (15,6 [0,7] vs 16,3 [0,7] Borg skala) var signifikant høyere ute. Det var også signifikant interaksjon mellom hastighet og økt-lokasjon med en jevn og progressiv hastighetsutvikling inne versus degressiv ute. Samme interaksjon ble funnet for effekt, men det var ikke forskjell i gjennomsnittlig effekt mellom øktene (228 [32] vs 225 [40] watt). Det var heller ingen signifikante forskjeller i [La−] (6,6 [2,6] vs 8,1 [4,2] mmol/L), RPE (15,3 [1] vs 15,6 [1,5] Borg skala) eller vurdering av dagsform og intensitetsyring (P > 0,05).

Konklusjon: Langrennsløperne oppretthold lik intensitet ved samme opplevde anstrengelse under øktene. Brattere partier og små stigningsvariasjoner utendørs ledet derimot til høyere HF, og en mer degressiv hastighetsutvikling sammenlignet med innendørs, der fiksert helning og konstant hastighet bidro til jevnere hastighetsutvikling. Dette virker å ha resultert i lavere opplevd anstrengelse etter innendørsdørsøkten, men ingen signifikant forskjell i [La-] eller gjennomsnittlig effekt.