| dc.description.abstract | Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å kartlegge fysiologiske og antropometriske variabler som påvirker vernepliktiges evne til å fullføre en 20km marsj i et forhåndsbestemt tempo. Videre ønsket vi å undersøke hvilke variabler som var assosiert med prestasjon i Stroop-test, som måler reaksjonsevne og hurtig informasjonsbehandling. Vi ønsket også å undersøke om kjønn hadde noen innvirkning på prestasjon.
Metode: 17 mannlige og 8 kvinnelige rekrutter gjennomførte måling av kroppssammensetning (InBody720), spensttest (svikthopp), maksimal styrke i overkroppen (1RM benktrekk), laktatrespons test og test av aerob kapasitet (V̇ O2maks) som baselinetester. Det ble gjennomført også en 20km marsj med stridssekk, hjelm, stridsvest og våpen (23kg pakning), med Stroop-test før og etter marsjen.
Resultater: Under baselinetestene hoppet mennene 10,4 cm høyere enn kvinnene (p=<0,0001), og løftet 26,5kg mer i 1RM benktrekk (p=<0,0001). Relativ V̇ O2maks for menn og kvinner var henholdsvis 55,7 og 50,0 ml/min/kg (p=0,0244) og absolutt V̇O2maks var 4340,1 ml/min for menn og 3447,1 ml/min for kvinner (p=0,0008). Under 20km marsj holdt 10 av 21 deltakere det forhåndsbestemte tempoet gjennom hele marsjen, av disse var 8 menn og 2 var kvinner. De som holdt følge gjennom hele marsjen hadde i snitt 8,1 ml/min/kg høyere relativ V̇ O2maks (p=0,001), og 842,8 ml/min høyere i absolutt V̇ O2maks (p=0,0052). De hadde også 2,2 mmol/L lavere laktatrespons etter en standardisert protokoll (p=0,142). Det var en sterk positiv korrelasjon mellom fettfri masse og tid brukt på Stroop-testen (r=0,652, p=0,041), og en veldig sterk negativ korrelasjon mellom gjennomsnittlig puls i absolutte (r=-0,815, p=0,004) og relative (r=-0,805, p=0,005) verdier og tid brukt på Stroop-test etter marsj. Ingen korrelasjoner mot differanse i tid brukt før- og etter marsj.
Konklusjon: En høy V̇ O2maks ser ut til å være en forutsetning for å klare å fullføre en 20km marsj med 23kg oppakning i et bestemt tempo, derimot det ble ikke observert noen andre fysiologiske eller antropometriske variabler som var utslagsgivende. Vi fant ingen sammenheng mellom prestasjon i Stroop-test og variablene som ble målt. Grunnet begrenset utvalg var det ikke mulig å undersøke effekten av kjønn på prestasjon. | en_US |
