Validering av spørreskjemaer, endring i motivasjonsklima og sammenhengen med målorientering og opplevd prestasjon: En longitudinell studie ved norske idrettsungdomsskoler

Abstract

Bakgrunn: Studien har som formål å undersøke elevers opplevelse av skolegang ved norske idrettsungdomsskoler. Skolenes mål om sportslig utvikling (WANG UNG, u.å.-a; NTG-U, u.å.) og mangelen på forskning på området gjør det viktig å undersøke elevenes opplevelse av miljøet på skolen for å få innsikt i sentrale dynamikker som påvirker elevenes treningshverdag på skolen. For å undersøke tematikken ble målorienteringsteorien (Nicholls, 1984, 1989) benyttet som teoretisk rammeverk.

Målsetning: Studien har tre ulike problemstillinger den ønsker å undersøke: (1) Valideringen av spørreskjemaer tilknyttet mestringsklima, målorientering og prestasjon i en norsk idrettsungdomsskole-kontekst; (2) Hvordan endrer elevers opplevelse av motivasjonsklimaet ved norske idrettsungdomsskoler seg i løpet av et skoleår; og (3) hvilken sammenheng finnes det mellom det opplevde motivasjonsklimaet og elevenes tilnærming til målorientering og opplevelse av prestasjon ved norske idrettsungdomsskoler.

Metode: åttende klasseelever ved syv ulike skoler deltok i studien. Respondentene ble spurt om å fylle ut tre spørreskjemaer som måler motivasjonsklima, målorientering og prestasjon over to ulike tidspunkter; en på starten- og en på slutten av skoleåret. Totalt identifiserte studien 247 respondenter, hvorav 158 av disse ble inkludert i analysene.

Resultater og diskusjon: En eksplorativ faktoranalyse ble benyttet for å validere spørreskjemaene. Analysene identifiserte 6 ulike faktorer og medførte ekskluderingen av to spørsmål. Parrede t-tester viste signifikant endring i opplevelsen av motivasjonsklima fra T1 til T2. Enkel lineær regresjon viste en signifikant sammenheng mellom mestringsklima og samtlige avhengige variabler, hvorav sammenhengen med ego-orientering var negativ. Resultatklima var signifikant korrelert med ego-orientering ved T2 og negativt korrelert med prestasjon ved T1.

Konklusjon: Studien gir nyttig innsikt i spørreskjemaenes validitet i en idrettsungdomsskole-kontekst, og gir innsikt i åttende klasseelevers opplevelse av hvilke motivasjonsklima som er fremtredende på skolenes treninger. Det kreves derimot mer forskning på området for å gi et helhetlig innblikk i elevenes opplevelser med skolegang på norske idrettsungdomsskoler.