Egenorganisert jogging i senmoderniteten: En analyse av joggeren, joggingen, og hverdagen

Abstract

Jogging er en av de vanligste formene for fysisk aktivitet blant den voksne befolkningen i Norge (Breivik, 2013; Statistisk sentralbyrå, 2021). Formålet med dette masterprosjektet er å utvikle forståelse for hvorfor folk velger egenorganisert jogging som mosjonsform. I tillegg til forståelse for individers refleksive begrunnelser bak valget, innebærer dette å utvikle forståelse for aktiviteten de utøver.

Dette er et kvalitativt prosjekt, hvor det er gjennomført semi-strukturerte intervjuer med syv relativt ulike deltakere for å utvikle innsikt i valget og utøvelsen til personer med ulik hverdagslig kontekst. Det er gjennomført to intervjuer med hver deltaker, for å utvikle omfattende og detaljert datamateriale om deres forhold til jogging. Prosjektet har en sosiologisk tilnærming, hvor jeg undersøker deltakernes valg og meningsopplevelse i sammenheng med deres sosiale omgivelser.

Anthony Giddens’ (1990, 1991) teori om det senmoderne samfunnet gir konsepter som anvendes i undersøkelsen av egenorganisert jogging og deltakernes refleksive valg. Praksisen ‘å jogge’ analyseres dermed som en tid- og stedsuavhengig aktivitet – et tomt rom, uten betydelig begrensende sosiokulturelle føringer for når, hvor, og hvordan man skal utøve og oppleve aktiviteten. Egenorganisert jogging beskrives dermed som en svært tilgjengelig og personlig tilpasselig aktivitet, som individet selv må skape. I denne skapelsen av egen aktivitet, situerer individet praksisen i tid og rom etter en refleksiv vurdering av egne hverdagslige forutsetninger, behov, og ønsker.

At individet gjør et valg av aktiviteten, innebærer også at det opplever aktiviteten som meningsfull. Dette gir innblikk i individets refleksive selv-identitetsprosjekt (Giddens, 1990, 1991), hvor individet har inkludert aktiviteten i sin livsstil, og i sitt livsløp. Deltakernes begrunnelse for dette viser hvordan de opplever at aktiviteten har positive virkninger på viktige livsomstendigheter som helse, familie, arbeid, eller generell velvære i hverdagen. På den måten har aktiviteten en instrumentell hensikt for individets mestring av eget refleksivt ønsket livsløp. Samtidig verdsetter individet selve utøvelsen av en joggetur, hvor det har en positiv opplevelse av å utøve en aktivitet som er tilpasset egne behov, ønsker og preferanser.