Egentrening i kroppsøvingsfaget: En kvalitativ studie av egentreningens struktur og tilrettelegging i den videregående skolen.
Abstract
Masteroppgaven er en pedagogisk studie som belyser hvordan lærere og elever opplever gjennomføringen av egentrening i den videregående skolen. Med dette som bakgrunn, søker oppgavens problemstilling å diskutere hvordan egentreningens didaktiske rammer i den videregående skolen kan struktureres og tilrettelegges annerledes for å imøtekomme det varierte individbehovet hos elevene. I en bredere kontekst er målet med de didaktiske endringene å skape en mer helsefremmende livsstil hos elevene etter endt skolegang. Tidligere forskning har identifisert problemområder innenfor fenomenet egentrening i skolen, hvor det etterspørres mer forskning rundt de didaktiske rammene, noe som har lagt grunnlag for studiens formål.
Masterprosjektet har et kvalitativ design, hvor datainnsamlingen har foregått på en norsk videregående skole over to perioder. Innsamlingsmetodene for studien har vært dybde- og gruppeintervjuer, samt observasjoner med totalt ni informanter. De besto av to lærere og syv elever, fordelt på to vg2-klasser med ulike studieretninger. Det teoretiske rammeverket for studien er sammensatt av didaktikk og helseperspektivene salutogenese og patogenese for å belyse problemstillingen.
Funnene viser til at både lærerne og elevene har en salutogen forståelse av egentrening og hvordan den utvikler deres helse og velvære. Likevel indentifiserer studien flere problemområder ved egentreningens didaktiske rammer som det stilles spørsmål rundt. Elevene opplever områder som valgfrihet basert på underliggende helsenormer, begrenset elevmedvirkning og autonomi, og mangel på sosial interaksjon og sammenhengsbasert læring som problematisk under egentreningsperioden. Flere av disse områdene erkjenner også lærerne som problematiske.
Disse aspektene er identifisert som områder som krever forbedring, og studien foreslår en didaktisk tilnærming som legger større vekt på salutogene prinsipper. Gjennom et større søkelys mot en bredere forståelse av helse, økt elevmedvirkning og autonomi, oppfordring til selvrefleksjon og sammenhengs basert læring, kan egentrening i større grad tilpasses og ivareta elevenes individuelle behov. Dette kan styrke elevenes opplevelse av sammenheng, slik at egentrening i samsvar med lærerplanens intensjoner, kan fungere som en helsefremmende praksis i skolen.
Description
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2024