Lidenskap og interpersonelle forhold hos elite ballspilltrenere i Norge

Abstract

Målet med denne studien var å gjennomføre et eksplorativt studie som skulle undersøke forholdet mellom lidenskap og interpersonelle forhold med utgangspunkt i den dualistiske modellen for lidenskap fremsatt av Vallerand og kolleger (2003). Til sammen deltok det 120 trenere fra idrettene håndball, basketball og fotball. For å studere forholdet mellom lidenskap og interpersonelle forhold hos trenerne ble det gjennomført en kanonisk korrelasjon. Resultatene viser at trenere med høy grad av harmonisk lidenskap opplever positive interpersonelle forhold. Trenere med høy grad av tvangsmessig lidenskap viser derimot færre positive interpersonelle forhold og til og med noen negative forhold. I tillegg ble det undersøkt hvorvidt tilfredsstillelsen med trenervirksomheten og hvordan trenerne prioriterte mellom denne virksomheten og privatlivet gjorde utslag på de interpersonelle forholdene trenerne opplevde. Tilfredse trenere er negativt relatert til å prioritere trenervirksomheten foran privatlivet, og opplever positive interpersonelle forhold. Trenere som på den andre siden ikke er tilfredse med trenervirksomheten sin og prioriterer denne foran privatlivet opplever færre positive interpersonelle forhold, og et negativt forhold til sin livspartner. Dette underbygger resultatene som viser at høy grad av harmonisk lidenskap fører til positive interpersonelle forhold, mens høy grad av tvangsmessig lidenskap fører til færre positive, og til og med negative, interpersonelle forhold.