| dc.description.abstract | Raufoss som industristed oppstod etter en politisk beslutning i 1896, da staten flyttet hovedarsenalet i Kristiania(Oslo) til Raufoss på grunn av unionskonflikten med svenskene. Dette medførte en befolkningstilstrømning til bygdebyen Raufoss fra ca. 400 stykker i 1896 til ca. 5000 innbyggere i 1980. Stedet og idretts- og fotballinteressen vokste i takt med utviklingen av fabrikken.
Statlig eierskap gjorde at fabrikken ble opptatt av å fylle befolkningens fritid med fornuftige sysler. En turngruppe ble dannet av fabrikkansatte med fabrikkens godkjennelse i 1899. Denne gruppa ble organisert som Raufoss(Rødfos) turnforening i 1902, omdøpt til Raufoss idrettslag i 1908, og fikk navnet Raufoss turn og idrettsforening i 1918. Idrettsforeningen og Raufoss arbeideridrettslag dannet 1935 ble sammenslått til Raufoss idrettslag i 1945.
Den første fotballen på Raufoss blir beskrevet spilt fra 1903. Det ble spilt private kamper i perioden frem til 1918. Den store interessen for Raufossfotballen kom først på 1920-tallet etter at laget ble kretsmestere for første gang i 1927. Fremgangen fortsatte etter krigen med opprykk til Landsdelsserien i 1952, spill i toppdivisjonen i 1957-1960, 64, og i 1973- og 74-sesongen. Raufoss’ beste cupprestasjon fikk vi med semifinale mot Lillestrøm i 1977, etter kvartfinaler i 1952, 61, 72 og 74.
Fabrikken lånte bort både grunn og lokaler til fotballen. De ga idrettslaget lån, noen få pengegaver, og lot folk med kompetanse fra fabrikken drive idrettslaget. Tomten til idrettsplassen på Raufoss som ble utbygd i 1922, 33 og 48, var også fabrikkens, og materiale til stadionutbyggingen ble produsert i fabrikken til meget gunstige priser for idrettslaget.
De første direkte pengene fra fabrikken til daglig drift av fotballen på Raufoss kom først på 70-tallet. Men det var antagelig de indirekte bidragene i fra 1950 og til 1980-tallet som var avgjørende for at fotballen på Raufoss holdt seg på de to øverste nivåene i norsk fotball i
30 år, fra 1952 til 1982. Fabrikken sørget for at både fotballspillere og ledere i idretten på Raufoss hadde arbeid, og Raufoss ble på 70-tallet kalt Vest-Europas beste bedriftslag.
Den daglige driften av idretten og fotballen ble også organisert innenfor gjerdet i fabrikken. Denne fordelen hadde fotballen på Raufoss frem til slutten av 70-årene. Fotballen på Raufoss mistet sitt fortrinn da norsk fotball ble profesjonalisert på 80-tallet. Industriveksten var over både nasjonalt og lokalt på Raufoss. Dette gjorde at Raufoss fikk det vanskeligere med å hevde seg på toppnivå i norsk fotball, selv om klubben med unntak av noen få korte perioder har vært den beste fotballklubben i Oppland etter krigen. | en |
