| dc.description.abstract | Formål: Formålet med denne studien var å undersøke reliabilitet og validitet til to bioimpedansinstrumenter (RJL Quantum II og InBody 720) og tre ulike metoder med utgangspunkt i hudfoldsmål, for måling av kroppssammensetning hos norske kadetter og vernepliktige soldater. Metode: Totalt 65 forsøkspersoner (21,9 ± 2,7 år) ble inkludert i studien, hvorav 39 var menn og 26 var kvinner. Utvalget bestod av 45 kadetter fra Luftkrigsskolen (LKSK) i Trondheim, samt sju befal/ansatte og 13 vernepliktige soldater på Ørlandet hovedflystasjon (ØHF). Måling med de ulike instrumentene ble gjennomført med anbefalte standardiserte testprosedyrer, over tre påfølgende dager. Det ble gjennomførte to målinger med hver av målemetodene, på samtlige forsøkspersoner, for å undersøke reliabilitet. Dual-energy X-ray absorptiometery (DXA) ble brukt som referansemetode for valideringsundersøkelser. Resultater: Det var ikke signifikant forskjell på test – retest resultater for BIA metodene. Det var signifikant forskjell på test – retest resultatene med -0,4 % til -0,6 % for hudfoldsmetodene. Fettprosent beregnet med RJL Quantum II Weight Manager formel og hudfoldsmetoden M-3/K-3 var ikke signifikant forskjellig fra fettprosent beregnet med DXA. For menn underestimerte InBody 720 og hudfoldsmetodene M-1 og M-2 fettprosent, mens RJL Quantum II NHANES-III formel overestimerte. For kvinner underestimerte InBody 720 fettprosent, mens RJL Quantum II NHANES-III formel overestimerte. Konklusjon: Fettprosent beregnet med RJL Quantum II Weight Manager formel gir reliable og valide resultater for norske kadetter og vernepliktige soldater sammenliknet med DXA. Begge BIA metodene viser god reproduserbarhet ved standardisert forberedelse før test. Hudfoldsmetoden er i større grad påvirkbar av testleder, men i mindre grad avhengig av standardiserte forberedelser før test, sammenliknet med BIA metoden. Derfor er hudfoldsmåling også en hensiktsmessig metode i enkelte militære sammenhenger. | en_US |
