Når en elitetrener i håndball kommer i motgang

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hva som kjennetegner opplevelsen elitehåndballtrener erfarer da han møter sportslig motgang. Studiens problemstilling har vært: Hvordan opplever og erfarer en elitehåndballtrener de utfordringene han møter i perioder med sportslig motgang? Denne problemstillingen ble ytterligere presisert gjennom følgende underpunkter: A. ”Ytre” utfordringer, definert som spillere og ledere. B. ”Indre” utfordringer, definert som troen på seg selv. Mitt ønske har vært å belyse hvilke faktorer som påvirker en håndballtrener som opplever sportslig motgang. Ved dette har jeg ønsket å få et dypere innblikk i hvilke utfordringer treneren opplever å møte og hvordan og i hvilken grad sportslig motgang påvirker samarbeidsrelasjonen mellom treneren, ledere og spillere i klubben. Samtidig har det vært en intensjon å belyse hvordan sportslig motgang kan påvirke trenerens tro på seg selv som trener. I teorikapittelet belyser jeg hvordan en trener kan skape mestringstro med utgangspunkt i sin lederstil og spillfilosofi, og for hvordan treneren får spillerne til å ha tro på sine kvaliteter slik at de kan oppnå resultatene som laget har som målsetning. En håndballtrener har en sentral rolle i utvikling av spillernes ferdigheter, og selvtillit er en viktig egenskap for en trener for å kunne påvirke utviklingen. Det har vært min intensjon å komme i dybden på hva som kjennetegner prosessen hvor en elitehåndballtrener møter sportslig motgang og ved hjelp av kvalitativt forskningsintervju innhentet jeg empiri fra fem elitehåndballtrenere. Disse har alle gått igjennom både sportslig motgang og sportslig suksess som trenere. Funnene i denne studien kan oppsummeres i at tre av fem trenere opplevde konflikter med ledelsen og spillerne i sine klubber. Kjennetegn ved disse konfliktene var kommunikasjonsproblemer som medførte store samarbeidsproblemer og til slutt at disse trenerne sluttet i klubbene før kontraktstiden var ute. Fellestrekk for disse trenerne var at de kun hadde jobbet i få måneder i sine klubber før de opplevde en sportslig motgangsperiode. Grunnen til dette kan synes å være at de ikke brukte eller fikk tilstrekkelig tid til å implementere sin trener- og spillfilosofi i klubben. Dette illustrerer at treneren bør ha evne til å justere sine arbeidsmåter for å komme i konstruktiv dialog med klubbkulturen som preger det miljøet han arbeider i. Disse trenerne opplevde også sterkt at deler av spillergruppen vendte mot dem og plasserte årsaken til motgang til dem og deres arbeidsmåte. De to siste trenerne hadde vært i klubbene over mange år når lagene kom i sportslig motgang. Data viste at de dermed, i motsetning til de andre trenerne, i utgangspunktet hadde forankring for sin leder- og spillfilosofi. Det medførte at de gikk inn i bearbeidelse av motgangsperioden med visshet om at de hadde støtte fra ledelsen i sine klubber. At det her heller ikke kommer frem data som tyder på at spillerne uttrykker misfornøy tyder på at klubben forfekter en felles holdning mot prosessen. At de allerede på et tidligere tidspunkt hadde lykkes med sin filosofi i den samme klubben medførte nok også at de hadde grunnleggende tillit og at årsaksforholdet til motgangen ikke direkte ble projisert til filosofi.