Elevvurdering og vurderingskultur i kroppsøving: hvordan erfarer elever i videregående skole elevvurdering, og hvilke vurderingskulturer kommer til uttrykk i kroppsøvingsfaget?

Abstract

Denne masteroppgaven er utarbeidet etter gjennomføring av intervjuer med elever i videregående skole. Tema for intervjuundersøkelsen er elevvurdering og vurderingskultur i kroppsøvingsfaget. Ny læreplan og nye prinsipper for vurdering kom med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Den nye læreplanen hadde et innhold med store endringer av både grunnlaget for og formålet med vurdering. Etter prinsipper og retningslinjer for Kunnskapsløftet har elevvurdering til hensikt å fremme læring og å vise kompetanse. I teoridelen beskriver jeg først læreplan for kroppsøving i Kunnskapsløftet, deretter hovedtrekk ved bestemmelser og retningslinjer for vurdering i forskrift om vurdering til opplæringsloven. Videre gjør jeg greie for tre paradigmer som kommer til uttrykk i to vurderingskulturer. Teorigrunnlaget bruker jeg i drøfting av elevenes opplevelser, meninger og oppfatninger om vurdering. Kvalitativ metode og kvalitative intervjuer er brukt for å få åpne, spontane og direkte svar om vurdering fra elevene. Svarene gir levende og utdypende beskrivelser av elevenes opplevelser og meninger. Utvalget i undersøkelsen er ti elever, en gutt og en jente ved fem skoler med beliggenhet forskjellige steder i Oslo. Elevene opplever at tester er vesentlig for vurdering i kroppsøvingsfaget. Opplevelsen elevene har av tester er todelt. En gruppe elever setter pris på bruk av tester. Den andre gruppen synes i ulik grad tester er en ubehagelig opplevelse. Enkelte utvikler strategier for å unngå dem. Den omfattende bruk av tester ved vurdering gir vurderingen i kroppsøving preg av en ”testkultur”. Jentene liker bruk av tester i mindre grad enn guttene. Noen av jentene synes guttene får dominere for mye i kroppsøving. Elevene kjenner ikke kompetansemål og vet ikke at det skal være kompetansemål i kroppsøving. De kjenner heller ikke til bruk av kjennetegn på måloppnåelse. De fleste av elevene kjenner kompetansemål og bruk av kjennetegn fra andre fag. De mener dette også ville være nyttig i kroppsøving. Ingen av elevene har hatt elevsamtaler om vurdering med kroppsøvingslærer.

De prinsipper og retningslinjer som gjelder for vurdering etter Kunnskapsløftet synes i liten grad å bli fulgt ut fra svarene elevene gir i intervjuundersøkelsen. På bakgrunn av dette ser det ut til at vurdering i kroppsøving har mer preg av testkultur enn vurderingskultur. Grunnopplæring for kroppsøvingslærere og etterutdanning, samt utvikling av og erfaring med nye vurderingsformer er nødvendig for å endre vurderingskulturen i kroppsøving.