Trener og utøver relasjonen: et casestudie om samspillet og ferdighetsutviklingen innen hoppdisiplinene i friidrett

Abstract

Gjennom 6 dybdeintervju med to trenere og 4 utøvere har denne undersøkelsen hatt som mål å belyse T-U relasjonen innen hoppdisiplinene i friidrett med tanke på å øke forståelsen for samhandlingen i ferdighetsutviklingen mellom trener og utøver. Resultater tyder på at begge relasjonene i undersøkelsen bygges og utvikles gjennom tilfredsstillelse av grunnleggende motivasjonsbehov, som gjensidig respekt, omsorg, tillit, trygghet og personlig nærhet. Trenernes og utøvernes uttrykte oppfatninger av hverandre tyder på at det er nære bånd på det menneskelige plan. Resultatene i intervjuundersøkelsen viser at trenerne har et helhetssyn på utøverne både i forbindelse med treningen og i deres liv i hverdagen. Dette er betydningsfullt for å tilfredsstille utøvernes naturlige hverdagslige behov. Data fra undersøkelsen understreker at trenerne er svært betydningsfulle i motgang og skadeperioder. Utøverne opplever et sterkt behov for omsorg, støtte, tillit og tåmodighet når de opplever motgang. Trenernes viktigste oppgave er å styrke og bygge opp utøvernes selvtillit, selvbilde og å tro på egne ferdigheter i vanskelige perioder. Resultatene tyder videre på at tilrettelegging av individualiserte treningsplaner for utøverne i disse periodene, er svært avgjørende. Samtlige utøvere og trenere mener at treningsmiljøet og et positivt sosialt gruppeklima er av stor betydning for ferdighetsutviklingen og for å opprettholde utøvernes motivasjon. Treneren sine holdninger og væremåte setter i stor grad standarden for treningens utbytte, og er viktig for å skape et positivt motivasjonsklima i gruppen. Data viser forøvrig at gruppekohesjonen i utøvergruppen er svært avgjørende for treningskvaliteten med tanke på å skape god prestasjonsutvikling. Resultatene fra undersøkelsen peker på at samtlige utøvere i større eller mindre grad er delaktige og selvstendige i treningsprosessen. Trenerne anvender hovedsakelig en demokratisk treningsledelse. I treningshverdagen benytter trenerne situasjonsbestemt treningsledelse, tilpasset ulike utøveres modningsnivå, prestasjonsnivå og behov. Bakgrunnsvariabler som idrettsutdannelse, utøvererfaringer, trenerkarriere og personlighetsforskjeller er med å form trenernes adferd og trenerstil på ulikt vis. Undersøkelsen viser at det er en gjensidig, åpen og samhandlende kommunikasjon mellom trenere og utøvere der begge parter er aktive og ansvarlige i kommunikasjonsprosessene i treningshverdagen og i konkurransesituasjoner. Kommunikasjonen varierer med tanke på tilfredsstillelse av ulike behov både hos trenere og utøvere, og fremstår som en svært avgjørende suksessfaktor i prestasjons, - og relasjonsutviklingen. Data fra intervjuundersøkelsen tyder også på at begge T-U relasjonene har et oppgavefokusert motivasjonsmiljø. Utøverne er hovedsakelig oppgaveorienterte, men også en viss grad prestasjonsorienterte. Undersøkelsen understreker at samtlige utøvere i større eller mindre grad er selvstendige, reflekterte og svært bevisste i sine individuelle løsninger av teknikkoppgaver på trening. Feedbackprosessene skjer kontinuerlig i treningshverdagen som en del av den spesifikke ferdighetsutviklingen i hoppdisiplinene. Resultatene kan tyde på at begge trenerne jobber aktivt med å utvikle utøvernes indre feedbackfølelse. Begge trenerne er dessuten opptatt av å bruke eksplisitte læringsstrategier. I tillegg benytter den ene treneren mye implisitte læringsstrategier i sin veiledningsvirksomhet.