| dc.description.abstract | Selvhandikapping er en selvpresentasjonsstrategi som kan brukes til selvbeskyttelse ved
feiling eller selvforsterkning ved suksess (Tice, 1991). Det kan dermed virke som om
selvhandikappere har sikret seg selv både muligheten til å avfeie et dårlig resultat og
forsterke sin egen rolle når de oppnår noe på tross av et handikapp, men indisier i
forskningslitteraturen tilsier at dette fenomenet er mer komplekst. Dette studiet har
forsøkt å belyse sammenhengene mellom selvhandikapping og prestasjon, angst og
selvfølelse. 664 unge toppspillere (M=16.35, SD=1,73) i fotball ble inkludert i
analysen. En kvantitativ survey ble gjennomført på spillerne som tilhørte en elitesatsing
i en klubb som spilte i Tippeligaen i Norge i 2011.
Resultatene avslørte at selvhandikapping viste seg å være forbundet med lavere
prestasjon, ved at HSH (høy-selvhandikappere) blir vurdert lavere enn LSH (lavselvhandikappere)
av seg selv og trenere, samt at spillerne som ikke er på landslag er
mer disponert for selvhandikapping. I tillegg viste det seg at HSH hadde lavere global
selvfølelse og høyere trekkangst enn LSH.
Denne strategien virker derfor å ikke være fordelaktig, men det understrekes at det ikke
kan utelukkes at selvhandikapping kan senke negative følelser i forbindelse med en
prestasjon, og dermed skape et pusterom som gjør det mulig å prestere. Det er trekket
selvhandikapping som er undersøkt i dette studiet, og det er dermed ikke mulig å si noe
om selvhandikapping i én gitt situasjon.
Resultatene i studien er diskutert i forhold til relevant litteratur, og avslutningsvis blir
det gjort et forsøk på å si noe om eventuelle implikasjoner dette vil ha for trenere og
idrettspsykologer. | no_NO |
