Friluftslivsutstyrets betydning i en folkehøgskolekontekst – glemt eller høyt profilert? en kvalitativ undersøkelse av friluftslivsutstyrets betydning for folkehøgskoleelever

Abstract

Prosjektet omhandler folkehøgskoleelever sine relasjoner til bruk av utstyr i friluftsliv. Utstyr har gjennom friluftslivets historie speilet ulike meningsdimensjoner. For Fridtjof Nansen betød riktig utstyr forskjellen på liv og død. På 1970 og -80 tallet signaliserte valg av utstyr ditt miljøpolitiske ståsted. I de senere år synes utstyr å ha blitt en viktig markør i den personlige identitetsbygging. Det økende forbruket av friluftslivsutstyr og friluftsliv sin rolle i et miljøperspektiv brukes som kontekst. Spørsmålene som undersøkes er hvilken rolle friluftslivsutstyr spiller før, under og etter friluftslivsturer. Spørsmålene blir belyst ut fra folkehøgskoleelevers omtale av, og bruk av eget og hverandres utstyr. Metodisk brukes deltagende observasjon gjennom tre dager sammen med en folkehøgskoleklasse på friluftslivstur. Inspirasjon er hentet fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og Vestlandsforskning sin rapport Miljøbelastninger fra norsk fritidsbruk – en kartlegging, arbeider om friluftsliv sin historie, samt relevant friluftsfaglig forskning særlig fra en norsk kontekst. Teoretisk anvendes Bruno Latour sine arbeider om Aktør-nettverk teori som inspirasjonskilde. Analysene får derved fram at utstyr – elever – natur kan ses som et nettverk der friluftslivsutstyr påvirker og blir påvirket gjensidig. Folkehøgskoleelever, moderniteten, forbrukere, friluftslivsutøvere, utstyrsbransjen (produsenter og forhandlere), folkehøgskolen som institusjon, friluftslivet og miljøet inngår i et samspill. Likevel står folkehøgskoleeleven i forgrunn med sine valg, vaner og perspektiver på hva utstyret betyr og kan brukes til. Spesialisering og at en hver tur trenger sitt utstyr, står tydelig fram. Det skapes bånd mellom aktørene, og oppgaven får fram at friluftslivsutstyr rommer mer enn materielle egenskaper ved at utstyret også har betydning som symbolskapere og identitetsmarkører. Funnene får fram at folkehøgskoleelever møter moderniteten i ulike kontekster, der elevene ser ut til også å være en del av den forbruksøkningen av friluftslivsutstyr som allerede er dokumentert (Hille, Aall & Klepp, 2007). Her utfordres folkehøgskolens rolle som dannende for elevenes utfordringer i fremtiden. Miljøaspektet er en av disse utfordringene og et spørsmål om folkehøgskolene kan opprettholde sin rolle som dannende institusjon i en tid med økt forbruk og den miljøbelastning det økte forbruket av friluftslivsutstyr bidrar til.