| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg Norsk Fjellsportforums (NF) breinstruktør 1-utdanning og skal
vurdere om utdanningen er formålstjenlig. Jeg har intervjuet åtte utvalgte breinstruktører
og personer som har hatt verv i NF-styret, om deres erfaringer med å holde kurs og om
deres syn på NF-standarden. Formålet med oppgaven er å vurdere
breinstruktørutdanningen og rette søkelyset mot de områdene i standarden hvor det er et
forbedringspotensial.
Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode i undersøkelsen og har brukt semistrukturerte
intervju i møtet med mine informanter. I tillegg har jeg gjort en kildegransking av
Nasjonal standard. Denne har sammen med informantenes utsagn dannet grunnlaget for
diskusjonen.
Først og fremst viser resultatene av intervjuene at informantene er fornøyd med at NFstandarden
er etablert, og at det er positivt med en felles fjellsportutdanning i Norge. Det
er bred enighet om at denne ordningen styrker miljøet, og at en slik organisering er noe
man må jobbe videre med i framtiden.
Men informantenes tilbakemeldinger tyder også på at standarden bør oppdateres. Mange
av forslagene til forbedringer er sammenfallende blant dem jeg har intervjuet, og tema
som assistentpraksis, ledelse og vurderingskriterier går igjen. Standarden trenger en
generell gjennomgang for at utdanningen skal være oppdatert etter dagens nivå. Spesielt
gjelder dette lovverket, som i for liten grad er nevnt i standarden. Tilbakemeldingene går
på at standarden er for vag, og at enkelte tema må spesifiseres bedre. Intervjuene avslører
også at det standarden sier, på en del områder avviker fra det som blir gjort på kurs.
Nøkkelord: Nasjonal standard, breinstruktørutdanning, brevandring, mesterlære,
moderniteten, ledelse, kurs, vurdering, lovverk | no_NO |
