| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven setter søkelys på elevers valg av utdanningsprogrammet
idrettsfag i den videregående skolen i Hedmark. I oppgaven har det vært ønskelig å undersøke et utvalg elevers begrunnelser for hvorfor de har valg idrettsfag, samt belyse faktorer fra elevenes oppvekstmiljø som særlig har påvirket deres studievalg. For å undersøke dette har jeg i oppgaven anvendt kvalitative dybdeintervjuer med tolv elever. I tillegg til elevintervjuene har jeg gjennomført et intervju med en representant fra avdelingen for videregående opplæring ved Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen var å undersøke hvilke tanker skoleeier har omkring idrettsfag som et utdanningstilbud til elever i Hedmark. Innenfor rammene av et fortolkende paradigme har oppgaven anvendt Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, etter Bø (1995), som teoretisk rammeverk for analysen av faktorer som har påvirket elevenes valg av idrettsfag.
Analysen av datamaterialet viser at elevenes begrunnelser for valget av idrettsfag kan samles innunder fem kategorier: allmenn interesse for idrett, trening og fysisk aktivitet, sosialt miljø, mulighet til å kombinere idrett og utdanning, idrett og praktisk undervisning som avkobling i hverdagen og ønsket om studiekompetanse. Med en gjennomgående idrettsinteresse utviklet gjennom en aktiv barndom tiltrekkes elevene i studiet av fagtilbudet på idrettsfag. Til tross for idrettsinteressen synes det allikevel som
om ønsket om studiekompetanse er den viktigste og med gjennomgående begrunnelsen for valget av idrettsfag blant elevene. Det underbygger viktigheten av at idrettsfag opprettholder og videreutvikler sin posisjon som et studieforberedende
utdanningsprogram også i framtiden.
Basert på elevenes uttalelser viser mine analyser av datamaterialet at det er mange
faktorer som på ulik måte og med ulik tyngde påvirker elever som etter ungdomsskolen skal velge utdanningsvei. Analysen viser at elevene påvirkes av faktorer fra alle de fire dynamiske nivåene i Bronfenbrenners modell. Samlet under tre kategorier er faktorene som særlig har påvirket elevenes valg av idrettsfag i denne studien: betydningsfulle personer (familie, rådgivere, venner, søsken, trenere, lærere fra videregående og ungdomsskolen samt øvrige familie) informasjonstiltak, (utdanningsvalg, åpen skole, utdanningsmesser, utprøving av programfag til valg, besøk av lærere fra idrettsfag, internett, brosjyrer og besøk etter eget ønske) og praktiske hensyn (reisevei, inkludert flytting hjemmefra, og skolens tilbud av toppidrett som programfag).
Av de mange betydningsfulle personene som elevene har diskutert studievalget med,
framstår foreldre som de som har størst påvirkning på elevenes valg for majoriteten av elevene. Det tydeliggjør viktigheten av at informasjon omkring studievalget også når foreldre og ikke bare elever. Også rådgivere, framfor venner og søsken, tillegges av eleven stor betydning. Det underbygger viktigheten av at skoleeier i Hedmark opprettholder og videreutvikler rådgivertjenesten, nettopp fordi rådgivere er i posisjon til å nå alle elever i ungdomstrinnet. Av informasjonstiltakene elevene har tatt del i, tillegges de som gir muligheten til å oppleve hverdagen på idrettsfag størst betydning på valget av idrettsfag. Åpen skole og ”utprøving av programfag til valg” er eksempler.
Representanten fra Hedmark fylkeskommune hevder fylkeskommunen sitter som ledd i et overordnet system uten spesialkunnskap omkring idrettsfag. Fylkeskommunen styrer likevel noe av informasjonen omkring studievalg til elevene. Slik informasjon synes å være dominert av nasjonale og lokale ålsetninger om økt gjennomstrømning, mindre frafall og færre omvalg i videregående utdanning. Det meddeles et nokså avslappet forhold til konkurranse fra private tilbud som Norges toppidrettsgymnas, og utbredelsen av utdanningsreformen Kunnskapsløftets innføring av programfag fra idrettsfag i andre utdanningsprogram i den offentlige videregående skolen.
I et utdanningsmarked med økt konkurranse omkring tilfanget av elever på tilbud med idrett, synes innføringen av de valgfrie programfagene å favne en bredere elevgruppe en tidligere. Basert på uttalelsene til elevene i studiet synes det som om innføringen av valgfrie programfag underbygger en breddeidrettsprofil på idrettsfag. Flertallet av elevene som velger seg til idrettsfag ønsker å kombinere fritidsinteressen for idrett med videregående utdanning gjennom begrunnelsen idrett og praktisk undervisning som avkobling i skolehverdagen. Elevene som ønsker en karriere som toppidrettsutøvere synes heller å velge andre tilrettelagte toppidrettstilbud som Norges toppidrettsgymnas eller ”studiespesialisering med toppidrett”, fordi tilbudene synes å ha et bedre samarbeid med kjente idrettslag med interesser i skolesystemet. | en_US |
