Læring gjennom videofeedback: et aksjonsforskningsprosjekt om hvordan anvende video for å bidra til eget lags utvikling

Abstract

Bruk av video er et utbredt fenomen i håndball. Vanlig praksis er å analysere motstandernes spill, for deretter å legge opp et motspill. Få lag anvender video for å forbedre spillernes individuelle eller relasjonelle ferdigheter. Denne oppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt utført i samarbeid med det norske juniorlandslaget i håndball. Oppgaven setter fokus på og prøver å belyse hvordan video fra kampsituasjoner kan brukes for å stimulere de relasjonelle ferdighetene mellom bakspiller og linjespiller. I undersøkelsen har undertegnede arbeidet som aksjonsforsker. Seks spillere, fire bakspillere og to linjespillere har jobbet med videoklipp av juniorlagets etablerte angrepsspill. De har arbeidet individuelt og i grupper, på og utenom samling. Utenom samling tok vi i bruk Skype for å gjennomføre gruppemøtene. Aksjonsforskningsperioden har strukket seg over drøye tre måneder. Hyppigheten på arbeidet har variert fra en til tre ganger i uken. For å besvare problemstillingen ble de seks spillerne intervjuet før og i etterkant av aksjonsforskningsperioden. I tillegg ble aksjonsforskers refleksjonsnotater fra aksjonsforskningsperioden anvendt. Intervjue 1 sin hensikt var å få en oversikt over spillernes tidligere erfaringer med video. Intervjue 2 ble gjennomført med hensikt å belyse spillernes opplevelse av det gjennomførte videoarbeidet. Spillernes refleksjoner rundt aksjonsforskningsperioden tilsier at et videoarbeidet bør ta utgangspunkt i gruppearbeid. En intensivert arbeidsperiode bør være i nærheten av aksjonsforskningsperiodens lengde, og en passende hyppighet på videoarbeidet ser ut til å ligge på to ganger i uken. Respondentenes uttalelser tyder på at videoarbeidet har økt spillernes refleksjon-over-handling, forbedret de kollektive ferdighetene og fremmet kommunikasjonen på og utenfor banen.