En kartlegging av aktivitet og knefunksjon hos barn under 13 år med fremre korsbåndskade: en prospektiv månedlig oppfølging over ett år av ikke- opererte barn

Abstract

Fremre korsbåndskader er et velkjent femomen blant idrettsutøvere, det er imidlertid mindre kunnskap rundt området på barn. Ettersom barn er i vekst har de åpne vekstsoner kan det være andre implikasjoner for operasjon sammenliknet med voksne. Forfattere har derfor diskutert om barn bør behandles med kirurgisk behandling eller med aktiv rehabilitering alene. Det er mangel på studier med god kvalitet som undersøker ikke- opererte barns aktivitet og funksjon, samt det er mangel på studier som belyser aktivitetsvariasjon månedlig med en prospektiv oppfølging. Masteroppgaven er en del av en større prospektiv kohort studie som evaluerer knefunksjon og aktivitetsnivå blant barn under 13 år, som har røket fremre korsbånd (ACL). Hovedformålet med oppgaven var å kartlegge type og frekvens av aktivitet og selvrapportert knefunksjon hos ikke- opererte barn. I tillegg til at retur til tidligere aktivitetsnivå og hovedaktivitet ble kartlagt, samt bruk av kneskinne og sviktepisoder. Informasjonen fra oppgaven vil dermed kunne bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget rundt barn med ACL skade. I denne studien ble 25 ikke- opererte barn under 13 år med ACL skade inkludert, 68 % gutter og 32 % jenter. I utvalget ble det observert en stor variasjon i tid fra skade til inklusjon (min 2,5 mnd til maks 3 år). Høyest prosentandel (85 %) av disse deltagere deltok i aktivitet med lav knebelastning (aktivitetsnivå 3) og gym på skolen. Hovedandelen (63 %) av barna hadde en gjennomsnittlig treningsfrekvens på 2-3 ganger i uka. Barns selvrapporterte knefunksjon endret seg ikke signifikant i løpet av oppfølgingsperioden. Det ble observert at 83 % av deltagerne returnerte til sin hovedaktivitet i løpet av ett år. Denne studien viste også at deltagere som utførte aktiviteter i aktivitetsnivå 1 (vridningsidretter) før skade (75 %) returnerte med lavere prosentandel (54 %), enn barn som deltok i aktivitet på et lavere nivå før skade. Det ble registrert hyppig svikepisoder (84 %) blant deltagerne i løpet av ett år. Under totalt antall sviktepisoder registrert over ett år ble det brukt kneskinne ved 32 % av sviktepisodene, mens i 68 % av tilfellene ble det ikke benyttet kneskinne. I studien ble det vist til ingen signifikant forskjell mellom knefunksjon blant deltagere i de ulike aktivitetsnivåene. Det skal imidlertid presiseres at resultatene bør tolkes med forsiktighet grunnet lavt antall deltagere samt metodiske svakheter ved denne studien.