Mye aktivitet og lite tavle: en kritisk diskursanalyse av informasjonsmateriellet til videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag.

Abstract

Tema for dette masterprosjektet er studieforberedende utdanningsprogram idrettsfag i den norske videregående skole. Fokuset har vært rettet mot hvordan ulike skoler med studieforberedende utdanningsprogram idrettsfag informerer om sitt idrettsfaglige tilbud. Jeg har i masterprosjektet belyst følgende problemstillinger: a) Hvordan profilerer lokale videregående skoler utdanningsprogram idrettsfag i sitt informasjonsmateriell? b) Hva slags idrettsfaglige tilbud er det skolene informerer om til omverden? c) Hvordan reflekteres Kunnskapsløftet som utdanningsreform og ikke bare som læreplanreform i skolenes informasjonsmateriell om utdanningsprogram idrettsfag? Undersøkelsen i denne masteroppgaven legger til grunn et sosialkonstruktivistisk syn på kunnskap, der Faircloughs (2008) kritiske diskursanalyse har fungert som analytisk rammeverk. Kunnskap om utdanningsprogrammet idrettfags oppstart og utvikling, norsk utdanningspolitikk og Kunnskapsløftet (2006) som utdannings- og læreplanreform, utgjør sammen med teori om diskurser og kritisk diskursanalyse oppgavens teoretiske rammeverk. Utvalget av skoler til undersøkelsen ble gjort på grunnlag av hva som var mest hensiktsmessig (Patton, 1990) med tanke på å skulle belyse oppgavens problemstillinger. Datamaterialet består av informasjonsmateriell om utdanningsprogram idrettsfag fra 21 skoler fordelt på 13 fylker. Datamaterialet er hentet fra skolenes internettsider, og er derfor offentlige dokumenter som er lett tilgjengelig for alle som besøker skolenes internettsider. Diskursene i skolenes informasjonsmateriell viser gjennomgående at skolene er opptatt av å profilere sitt idrettsfaglige tilbud som unikt og det beste alternativet for potensielle søkere. Ulike ”toppidrettsdiskurser” dominerer skolenes profilering, men også flott natur, moderne idrettsfasiliteter, flinke lærere, det gode sosiale miljøet og kjente samarbeidspartnere fremheves av skolene. Skolenes profilering av utdanningsprogram idrettsfag bærer preg av at det er konkurranse om nye potensielle idrettsinteresserte søkere, både mellom de fylkeskommunale skolene og mellom de fylkeskommunale skolene og de private ”toppidrettsskolene”, som Wang Toppidrett og Norges Toppidrettsgymnas (NTG). Skolene informerer gjennomgående om at utdanningsprogram idrettsfag er et tilbud til ”deg som er idrettsinteressert”. ”Til deg som er idrettsinteressert” – diskursen er derfor en dominerende diskurs i skolenes informasjonsmateriell. Informasjon om skolenes idretts- og aktivitetstilbud dominerer informasjonsmateriellet, mens informasjon om den teoretiske delen av idrettsfag så godt som ikke fremheves. Skolene ”selger” utdanningsprogram idrettsfag som et aktivitetstilbud, ikke et teoretisk tilbud som fører fram til generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet som læreplanreform reflekteres i skolenes informasjonsmateriell først og fremst gjennom et stort fokus på de nye valgfrie programfagene (toppidrett, breddeidrett, friluftsliv og lederutvikling). Disse valgfrie fagene, og da spesielt programfag toppidrett, er de programfagene på idrettsfag skolene bruker klart mest plass til å informere om på sine internettsider. Som utdanningsreform reflekteres Kunnskapsløftet i skolenes informasjon gjennom et fokus på tilpasset og individuell opplæring. Skolene informerer om at de på ulike måter tilpasser opplæringen sin etter elevenes individuelle behov. Det er imidlertid viktig å poengtere at den individuelle tilpasningen oftest synes å være tenkt i en relativt begrenset idrettslig sammenheng og ikke i en teoretisk eller bredt anlagt studiekvalifiserende sammenheng. Slik viser mine analyser av skolenes informasjonsmateriell at det i liten grad reflekteres at utdanningsprogrammet idrettsfag er ett av tre studieforberedende utdanningsprogrammer i Kunnskapsløftet.