| dc.description.abstract | Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke 1) hvilken sammenheng det er mellom autonomistøtte og behovstilfredsstillelse, 2) hvilke sammenhenger er det mellom behovstilfredsstillelse og motivasjonelle variabler (autonom motivasjon, kontrollert motivasjon og oppfattet kompetanse), 3) hvilke sammenhenger er det mellom motivasjonelle variabler, fysisk aktivitet, og psykologiske variabler, 4) hvilke sammenhenger er det mellom fysisk aktivitet, psykologiske variabler, og generell helse. Samtlige problemstillinger og hypoteser i undersøkelsen gjelder for pasienter med type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Studien er forankret i selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 2000). Metode: Deltakerne er rekruttert fra EXCADI studien og består av pasienter med type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. 67 deltakere i alderen 49 til 81 år besvarte spørreskjema som inkluderte bl.a. selvrapportert autonomistøtte (HCCQ), behovstilfredsstillelse (BPNES), motivasjon for selvregulerende behandling (TSRQ), oppfattet kompetanse (PCS), selvvurdert helse (SF-36, Femia, Zarit & Johansson, 2001), og psykologiske variabler (SVS, PANA, SWLS, DDS). Resultat: 1) Resultatene vist en positiv signifikant sammenheng mellom autonomistøtte og behovstilfredsstillelse. 2) Det var en positiv signifikant sammenheng mellom behovstilfredsstillelse og autonom motivasjon, og mellom behovstilfredsstillelse oppfattet kompetanse. Resultatene viste en negativ signifikant sammenheng mellom behovstilfredsstillelse og kontrollert motivasjon. 3) Det ble vist en positiv signifikant sammenheng mellom autonom motivasjon og: fysisk aktivitet, subjektivt velvære, vitalitet, men ikke diabeteslivkvalitet. Resultatene viste en negativ signifikant sammenheng mellom kontrollert motivasjon og; subjektivt velvære, samt diabeteslivskvalitet. Det ble ikke vist en negativ sammenheng mellom kontrollert motivasjon og; fysisk aktivitet, og vitalitet. En positiv signifikant sammenheng ble vist mellom oppfattet kompetanse og; fysisk aktivitet, subjektivt velvære, og vitalitet. Det ble ikke vist en positiv sammenheng mellom oppfattet kompetanse og diabeteslivskvalitet. En positiv signifikant sammenheng ble vist mellom fysisk aktivitet og subjektivt velvære, samt mellom fysisk aktivitet og vitalitet. Fysisk aktivitet viste en negativ sammenheng med diabeteslivskvalitet. Til slutt ble de indirekte sammenhengene i hypotesemodellen analysert ved bootstrapping. Resultatene viste at 9 av 27 indirekte relasjoner var signifikante. Konklusjon: Resultatene viser at det er viktig at helseteamet legger til rette for et autonomistøttende miljø som tilfredsstiller de grunnleggende psykologiske behovene. Behovstilfredsstillelse har en positiv sammenheng med pasientenes grad av autonom motivasjon for fysisk aktivitet og deres selvoppfattede kompetanse. Autonom motivasjon og selvoppfattet kompetanse er assosiert med pasientenes fysiske aktivitet (innsats og kvalitet), subjektivt velvære og vitalitet, mens kontrollert motivasjon er signifikant negativt korrelert med diabeteslivskvalitet. Til slutt, fysisk aktivitet, subjektivt velvære, vitalitet og diabeteslivskvalitet var alle signifikant korrelert i forventede retninger med pasientenes generelle helse. | no_NO |
