Effekten av restitusjonsdrikken Smartfish og vitamin C og E på hypertrofisignalering etter en styrketreningsøkt

Abstract

Innledning: Inntak av kosttilskudd med proteiner og antioksidanter kan påvirke den akutte aktiveringen av signaleringsproteiner i muskelcellene og restitusjon etter en styrketreningsøkt. Gjennom disse mekanismene kan slike tilskudd derfor også påvirke de langsiktige adaptasjonene til styrketrening. Stort inntak av antioksidanter kan imidlertid også teoretisk hindre adaptasjon til styrketrening gjennom å ved redusere virkningen av frie radikaler, som synes å være viktige i aktiveringen av signaleringsproteiner i muskelceller som respons på treningsstimuli.. Hensikten med denne studien var derfor å teste ut effekten av et antioksidanttilskudd (vitamin C + E) og et tilskudd som inneholdt protein, omega-3 og beta-alanin (Smarfish) på den akutte effekten av en styrketreningsøkt og på den langvarige effekten av en periode med styrketrening. Metode: I denne delen av studien ble 15 godt trente kvinner (6) og menn (9) rekrutterte fra den større SARA-studien ved NIH. Det var fem forsøkspersoner fra hver av de tre gruppene i studien: Smartfish, Vitamin C+ E og Placebo. Forsøkspersonene gjennomførte en intensiv styrketreningsøkt for knestrekkerne. Det ble tatt to biopsier før og 100 og 150 minutter etter økten. Prestasjonstester ble gjennomført før, rett etter, 160 minutter og 24 timer etter økten. Muskelbiopsiene ble analysert for aktivering (fosforylering/defosforylering) av signaleringsproteinene p70S6K, RPS6 og eEF-2 (westernblot). I tillegg ble effekten av 10 uker med styrketrening målt som endring i styrke i knestrekkerne og som endring i fettfri masse i beina. Resultater: Styrkeøkten medførte økt fosforylering av p70S6K for alle forsøkspersonene samlet. Det var ingen gruppeforskjeller i aktiveringen av p70S6K og RPS6 eller i restitusjonstiden. For eEF-2 tenderte vitamingruppen mot en økt aktivering (defosforylering), mens det ikke var noen endringer i de andre gruppene. Det var en tendens til at økningen i fettfri masse i beina var større i Smartfish og Vitamin C+E gruppene enn i placebogruppen, men det var ingen forskjell mellom gruppene i økningen i styrke. Diskusjon: Proteinsupplementering er tidligere vist å øke hypertrofisignalering og påskynde restitusjonsprosessen. Smartfish ga imidlerid ingen målbar effekt utover placebo i dette restitusjonsforøket. Dette kan skyldes for lav proteinmengde i Smartfishdrikken (7 g). Vitaminenes effekt på eEF-2 var uventet, da det er i strid med hypotesen om redusert signalering, men samtidig var det også en tendens til mindre aktivering av p70S6K som e ri tråd med hypotesen. Konklusjon: Styrketreningsøkten medførte økt aktivering av p70S6K, men det var ingen forskjell mellom gruppene. Smartfish fremmet derfor ikke signalering eller restitusjonsprosessen. Trass i få deltagere og relativt stor individuell variasjon finner vi en tendens til effekt av vitamin C+E på eEF-2. Dette tyder på en positiv effekt av disse vitaminene og bør undersøkes videre. Effekten på treningstilpasninger over tid er usikker basert på disse resultatene, da det var en tendens til større muskelvekst i Smartfish gruppen og i Vitamin C+E gruppen, men ingen forskjell mellom gruppene i økning i muskelstyrke. Flere forsøkspersoner må inkluderes i disse analysene før vi kan trekke noen sikrere konklusjoner.