| dc.description.abstract | Idrett alene, eller påkoblet andre tiltak som blant annet utdanning, blir i dag brukt som et verktøy innen utvikling innen ‘Sport for Development and Peace’ (SDP) – bevegelsen. I lys av bistands – og utviklingshistorien som kan spores til tiden i etterkant av andre verdenskrig, mener mange kritiske røster at mye av arbeidet som er gjort, har bygget på dårlige fundamenter, slik at svært mange prosjekter og tiltak har vært preget av ensidighet og dårlig lokal forankring. Dette har igjen bidratt til at ønskede effekter har uteblitt. Idrett som aktør innenfor internasjonal utvikling er et relativt nytt verktøy. I dette feltet har det også vokst frem en kritikk av at det har vært, og er en ensidighet og skjeve maktforhold i hvilke effekter slike prosjekter innen SDP kan oppnå. Prosjektet har søkt å få mer kunnskap om annet frivillige og ansatte i et CHRISC – prosjekt i Arusha, Tanzania, der jeg har gjennomført et feltarbeid på seks uker med intervjuer og observasjon. Prosjektet har anvendt to teoretiske rammeverk. Mitt første perspektiv er fra kulturstudier, der prosjektet har tatt sikte på å belyse kunnskaper og perspektiver som finnes på lokalt plan i et CHRISC – prosjekt i Arusha, Tanzania. Det andre teoretiske perspektivet, postkolonialistiske perspektiver på utvikling, er et ”sideblikk”, der jeg har forsøkt å diskutere resultatene og inntrykkene fra feltarbeidet i lys av hvordan prosjektet oppleves ‘nedenfra’, og om dette er med på å danne en ‘postkolonial’ tilstand innen utvikling. Funnene i prosjektet tyder på at arbeidet som CHRISC gjør gjennom idretten og utdanningstilbudene som organisasjonen tilbyr ute i lokalsamfunnene er av svært stor betydning for dem, samt blir godt mottatt ute i bydelene. Det postkoloniale sideblikket peker mot at arbeidet til CHRISC oppleves som relativt egenstyrt og selvstendig på lokalplan, og at lokale kunnskaper i stor grad er med på å forme prosjektet. Likevel er det mye som tyder på at et jevnbyrdig partnerskap mellom partnere i ‘nord’ og partnere i ‘sør’ ennå ikke er oppnådd, og at visse skjevheter i maktrelasjoner fortsatt eksisterer. | no_NO |
