Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNygård, Bernt-André
dc.date.accessioned2012-08-07T11:21:35Z
dc.date.available2012-08-07T11:21:35Z
dc.date.issued2012
dc.identifierSeksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Education
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/171723
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2012no_NO
dc.description.abstractHøsten 2006 etablerte Knut Hamsun videregående skole [KHVGS] i Nordland et universitetsstudium i friluftsliv (30 stp) for sine elever, i samarbeid med Universitetet i Nordland [UiN]. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker: 1) Hva er begrunnelsene for å opprette et tilbud som gir elever i den videregående skole mulighet til å studere 30 studiepoeng i friluftsliv på universitet nivå? 2) Hvorfor søker elevene seg til studiet? Problemstillingene blir sett i lys av teori om forholdet mellom fag-, skole- og samfunnsutvikling, og hva som motiverer elever for å søke og begynne på studietilbudet, inspirert av den norske skoleutviklingsforskeren Per Dalin og den franske kultursosiologen Pierre Bourdieu. Empirien er samlet inn gjennom analyser av skolepolitiske dokument, elevers refleksjonsoppgaver/-notater og semistrukturerte intervjuer med skoleledelse, lærere og elever. Skoleutviklingsperspektiv: Etableringen av universitetsstudiet i friluftsliv ved KHVGS legitimeres av skolens og universitetets ledelse med referanse til St.meld.nr. 30 Kultur for læring, som åpner for at skoleflinke elever kan ta fag på et høyere nivå. Gjennom relevante dokumenter og intervjuer kommer det frem at skolen ikke hadde uttalte intensjoner om å drive skole- eller spesifikk fagutvikling med etableringen av tilbudet, ved å tiltrekke seg spesielt skoleflinke elever. Analysen viser at etableringen av studietilbudet først og fremst er uttrykk for en ″nødløsning″ for å øke rekrutteringen til KHVGS, for å sikre skolens eksistens. Innholdet i studiet virker lite reflektert over, og det er dermed lite som skiller studiet fra et fag på videregående nivå. Det fremstår i begrenset grad som et universitetsstudie som gir elevene utdanning på et akademisk nivå det kan være rimelig å forvente, bla. basert på universitets- og høgskolelovens krav til studier på universitetsnivå. Elevperspektiv: Elevene som tar studiet gir uttrykk for at motivasjonen for studiet, ligger i gleden og interessen de har for friluftsliv, som de i hovedsak har tilegnet seg gjennom familien og oppvekst i lokalsamfunn med rik tilgang til ulike former for natur. De fleste elever uttrykker at de ikke har noen anelse om hva de skal gjøre etter videregående. De har heller ikke oversikt over hva de 30 studiepoengene innebærer for dem. Elevene tar ikke studiet som en bevisst del av en mulig videreutdanning. De ser på studiepoengene som en ″bonus″ som kan bli nyttig ved en senere anledning. For elevene fremstår friluftslivet som ″bare naturlig″ (kroppsliggjort) som del av deres habitus. Det at friluftslivet fremstår som ″bare naturlig″ og er en sentral del av familie og venners kultur, må også ses på som en motivasjonsfaktor for at elevene søker seg til studiet. Med grunnlag i elevenes refleksjonsnotater synes en rimelig tolkning å være at studiet inngår i en videreføring og bekreftelse av en dannelsesprosess innenfor friluftsliv. Elevene vil tilegne seg praktiske kunnskaper og ferdigheter som de kan ta med seg resten av livet, og dermed være med på å legge grunnlaget for et aktivt liv. Det er lite som tyder på at de statlige intensjoner som er nedfelt i Kultur for læring (fag fra høyere utdanning kan tilbys ″særlig flinke″ elever) ligger til grunn for etableringen av universitetsstudiet i friluftsliv ved KHVGS, eller at intensjonene søkes realisert gjennom måtene elevene rekrutteres på og de akademiske og praktiske faglige krav som gjennomføringen av studiet legger opp til. Det paradoksale er at studiet likevel kan tolkes som en form for skoleutvikling, som kan ha konsekvenser også for lokalsamfunnet. Studiet kan bidra til en etablering av et linjefag i friluftsliv som legger til rette for at KHVGS er med på å utvikle skolen og friluftslivet som fagområde, samtidig som KHVGS kan få et bedre elevgrunnlag. For elevene betyr dette at de får et fag som er en sentral del av deres habitus og som gir dem generell studiekompetanse. Dette betyr at KHVGS på sikt, og elevene umiddelbart vil kunne slå ″to fluer i en smekk″. Nøkkelord: Skoleutvikling, elevperspektiv, motivasjon, habitus, friluftsliv, videregående skole, universitetsstudier.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectmasteroppgaverno_NO
dc.subjectfriluftslivno_NO
dc.subjectvideregående skoleno_NO
dc.subjectmotivasjonno_NO
dc.title"To fluer i en smekk": en kvalitativ studie av friluftsliv på universitetsnivå i den videregående skolenno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel