Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJansen, Mats
dc.date.accessioned2012-10-23T10:50:21Z
dc.date.available2012-10-23T10:50:21Z
dc.date.issued2011
dc.identifierSeksjon for idrettsmedisinke fag / Department of sports medicine
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/171764
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2011no_NO
dc.description.abstractBakgrunn: Å være i fysisk aktivitet (FA) og ha god fysisk form (FF) kan redusere risikoen for å utvikle det metabolske syndrom (MetS), og er viktig for behandlingen av MetS. Sørasiatiske innvandrere i vestlige land syntes å ha et lavt FA-nivå og dårlig FF, samtidig som det har blitt funnet høy forekomst av MetS blant denne gruppen innvandrere. Det finnes ikke objektive data om FA eller FF blant norsk-pakistanere eller andre sørasiatiske innvandrere i Norge. Det er også mangel på studier som har undersøkt forekomsten av MetS blant norsk-pakistanere eller andre sørasiatiske innvandrere i Norge. Hensikt: Hensikten med denne studien er å beskrive objektivt målt FA-nivå, FF og forekomst av MetS, samt undersøke sammenhengen mellom FA, og FF, med MetS, blant norsk-pakistanske menn fra Oslo-området. Metode: Denne studien er en tverrsnittsundersøkelse, og en delstudie av studien Fysisk aktivitet og minoritetshelse. Utvalget bestod av 150 norsk-pakistanske menn i aldersgruppen 25 – 59 år. Deltagernes FA-nivå ble objektivt målt ved bruk av akselerometer. Fysisk form, definert som aerob kapasitet, ble målt ved direkte måling av maksimalt oksygenopptak (VO2-maks). Forekomsten av MetS ble målt ved bruk av det internasjonale diabetesforbundet sin definisjon av MetS. Resultater: Gjennomsnittlig totalt FA-nivå var 311 (SD=133) tellinger . min-1 . dag-1. Kun 4,2 % av deltagerne hadde et FA-nivå som tilfredsstilte anbefalingene for FA. Gjennomsnittlig VO2-maks var 34 (SD=4) ml·kg-1·min-1. Halvparten av deltagerne hadde MetS, 81,3 % av deltagerne hadde forhøyet livvidde, og 74 % av deltagere ble definert som insulinresistente. Deltagerne med MetS hadde signifikant lavere FF sammenlignet med de uten MetS (p=0,008). Det var en invers sammenheng mellom deltagernes FA-nivå og livvidde (P=0,015) og insulin (P=0,03), og deltagernes FF og livvidde (P=0,001) og insulin (P=0,04). Konklusjon: Studiens deltagere hadde lavt FA-nivå, dårlig FF og høy forekomst av MetS. De som hadde MetS hadde lavere FF sammenlignet med de uten MetS, og det var et inverst forhold mellom både FA, og FF, og forekomst av abdominal fedme og insulinresistens.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectinnvandrereno_NO
dc.subjectfysisk aktivitetno_NO
dc.subjectformno_NO
dc.subjecthelseno_NO
dc.subjectmennno_NO
dc.subjectmetabolsk syndromno_NO
dc.subjectfedmeno_NO
dc.subjectinsulinresistensno_NO
dc.titleObjektivt målt fysisk aktivitetsnivå, direkte målt fysisk form, og forekomst av det metabolske syndrom blant norsk-pakistanske menn fra Oslo-områdetno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel