| dc.description.abstract | Masteroppgaven omhandler kroppsøvingslæreres erfaringer med det som i dag kalles “elevmangfoldet” i norsk skole. Hensikten er å få fram kunnskap om hvordan lærere utøver inkludering og tilpasset opplæring i sin undervisning, med hovedfokus på inkludering av elever med nedsatt funksjonsevne. Lovverket og skolens styrings-dokumenter brukes som oppgavens kontekst, der det å skape “en inkluderende skole” fremstår som et ideal. På bakgrunn av dette gjennomføres en empirisk undersøkelse med et utvalg på syv lærere. Undersøkelsen gjøres ved et kvalitativt design, med bruk av semistrukturerte intervju med lærerne og deltagende observasjon i undervisnings-timer i kroppsøving. I analysen av det empiriske materialet benyttes en temasentrert analyse, der medisinske og sosiologiske perspektiver på funksjonshemning og Margaret Whiteheads perspektiv på “physical literacy”, anvendes som teoretiske blikk. Her vises at lærerne anser fenomenene inkludering og tilpasset opplæring som en overordnet kontekst de må forholde seg til i sin undervisningspraksis. De er opptatt av at fenomenene omhandler alle elever, ikke bare elever med nedsatt funksjonsevne. Gjennom lærernes refleksjoner kommer det frem hvordan deres forståelse av kropp og fysisk aktivitet blir synliggjort, både verbalt og i deres undervisningspraksis. Analysene får fram at lærernes ulike syn på funksjonshemning kan spores tilbake til en medisinsk og sosial forståelse. Det betyr at lærerne som har en (implisitt) medisinsk forståelse av funksjonshemning i større grad tilpasser undervisningen ved bruk av egentrening/isolering av elever fra klasseroms-konteksten. Mens lærerne som har en (implisitt) sosial forståelse av funksjonshemning i større grad er oppmerksomme på hvordan de kan velge å organisere aktivitet, slik at det skapes muligheter for at samtlige elever kan delta i fellesskapet. Lærerne uttrykker samtidig at rammebetingelsene for faget setter begrensninger for hvordan de kan utøve inkludering og tilpasset opplæring. De opplever at de har for få assistenter og at tiden de har til rådighet blir for knapp for å kunne tilby en inkluderende undervisningspraksis. Analysene i oppgaven bidrar til kunnskap om at læreres forståelse av funksjons-hemning, som enten medisinsk eller sosial, kan ha betydning for hva slags deltakelse elever tilbys i kroppsøving, da hvorvidt elever med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å delta i aktivitet sammen med de øvrige medelevene i klassen, eller ikke. | no_NO |
