Effekten av C- og E-vitamintilskudd på fysiologiske adaptasjoner til utholdenhetstrening

Abstract

Innledning: Det er en utbredt bruk av antioksidanttilskudd både blant idrettsutøvere og generelt i populasjonen. Enkelte studier viser at inntak av store doser med antioksidanter kan hemme de gunstige effektene trening har på helse og prestasjon. Målet med denne studien var å undersøke effektene av C- og E-vitamintilskudd på prestasjon og fysiologiske adaptasjoner til et 11 ukers intensivt treningsprogram. Metode: Sytten utholdenhetstrente forsøkspersoner (12 kvinner og 5 menn; 24.4±2.9 år, VO2maks 55.0±7.9 ml·kg-1·min-1) ble rekruttert og stratifisert inn i enten en antioksidantgruppe (AG), eller en placebogruppe (PG). AG (n=8) inntok 1000 mg C-vitamin og 235 mg E-vitamin daglig, mens PG inntok placebopilller. Dette var en dobbelblindet studie. Treningsprogrammet bestod av 3 – 4 ukentlige utholdenhetsøkter i 11 uker, der intervaller (4 x 4 min, opp til 5 x 6 min; > 90 % HFmaks) og langkjøringsøkter (30 og 60 min; 85 % HFmaks og 75 % HFmaks) ble kombinert. Forsøkspersonene ble testet før, og etter 5, og 11 uker med trening og supplementering. Det ble målt; maksimalt oksygenopptak (VO2maks), løpsprestasjon (20mMSRT), blodvolum (BV) og hemoglobinmasse (HbM), samt oksygenopptak (VO2), hjertefrekvens (HF) og konsentrasjonen av laktat i blodet (La-), ved submaksimale belastninger (60 og 85 % av VO2maks, som med en stigningsprosent på 5,3 %, i gjennomsnitt tilsvarer hhv. 6,5 og 9,1 km/t). Resultater: VO2maks økte med 8.9±2.9 % i AG, og med 7.8±4.0 % i PG (p<0.01). PG reduserte HF signifikant ved en submaksimal belastning tilsvarende 60 % av tilvennings-VO2maks med 4.4±4.6 % (p=0.02), mens AG hadde en økning med 1.3±3.1 % (p=0.3). Ved en submaksimal belastning tilsvarende 85 % av tilvennings-VO2maks, reduserte PG signifikant HF med 4.7±5.0 % (p=0.02), mens AG økte HF med 1.6±3.1 % (p=0.3 innad og p=0.01 mellom gruppene). Det var ingen signifikante gruppeforskjeller i La- ved de submaksimale belastningene. Løpsprestasjonen på 20mMSRT endret seg ikke signifikant for AG med en økning på 3.4±8.2 % (p=0.3), men økte signifikant for PG med 14.3±14.1 % (p=0.02). Ingen signifikante endringer i BV eller HbM ble observert i de to gruppene. Diskusjon: Det 11 ukers treningsprogrammet økte VO2maks i både AG og PG, uten noen endringer i BV eller HbM. Supplementeringen med store doser C- og E-vitamin hindret den treningsinduserte reduksjonen i HF ved de submaksimale belastningene. Selv om det ikke er noen gruppeforskjell i prestasjonen på 20mMSRT, var det bare PG som økte prestasjonen signifikant. Våre resultater antyder at antioksidantsupplementering kan hemme utholdenhetstreningsinduserte adaptasjoner knyttet til løpsprestasjon.