"De ville trodd han var flinkere da - bare fordi han er mann": En undersøkelse blant kvinnelige topptrener i fotball

Abstract

Utgangspunktet for studien var norske, kvinnelige toppfotballtreneres opplevelser og erfaringer. Målet var å finne ut hvorfor de er så få, samt finne mulige tiltak som kan bedre forholdene for kvinnelige fotballtrenere, men også for kvinnelige trenere generelt. Dette er formulert i følgende problemstillinger: 1. Hvilken betydning har kjønn for kvinnelige topptreneres opplevelser og erfaringer i fotballen? 2. Hva kan gjøres for å bedre forholdene for kvinner i trenerrollen? Datamaterialet som inngår i studien bygger på intervju med fem norske, kvinnelige topptrenere i fotball. Disse ble plukket ut fra en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse der 251 mannlige og 58 kvinnelige topptrenere deltok. Spørreskjemaundersøkelsen var en del av studiet ”Trenerrollen og kjønn” i regi av professor Kari Fasting. Resultatene fra studien blir diskutert med utgangspunkt i samfunnets forståelse av biologisk og sosialt kjønn. Idrettsorganiseringen og den store mannsdominansen synes å ha stor betydning for kvinnelige treneres utfordringer i treneryrket. Den maskuline idrettskulturen idealiserer mannlige verdier og egenskaper. Dette fører til at kvinnelige treneres egenskaper og erfaringer blir mindre verdsatt, de blir holdt utenfor de mannlige nettverkene, de har lavere status, har færre jobbmuligheter og må vise sin kompetanse for å bli respektert. En gjennomgående tendens var at kvinnene alltid sammenlignet kvinnelige egenskaper med ”mannlig standard”. Det kan tyde på at de har en oppfatning av å måtte rette seg etter de maskuline verdiene for å bli godtatt. Samtlige uttrykte at de hadde stilt mye sterkere om de hadde vært menn med lik erfaring. Egne kvinnekurs, trenerteam og mentorordninger er forslag til tiltak som kan gjøre forholdene i treneryrket mer kvinnevennlige. Men; for at det skal gi resultater må det først skje en endring i den maskuline idrettskulturen.