| dc.description.abstract | Dette er en idrettsfilosofisk masteroppgave som belyser dygdetikken som etisk teori ved bruk
av casestudiet. Utvalgte case er familien Myhres strid med Norges Tennisforbund, og
konflikten i Norges Skiforbund i forbindelse med åpningen av den nye bakken i
Holmenkollen. Prosjektets problemstilling har begrenset seg til å vurdere hvordan
særforbundene har håndtert konflikten i et dygdetisk perspektiv. Metodevalget har bestått av
ustrukturerte intervjuer eller samtaler og dokument – og billedanalyse. I konflikten i Norges
Tennisforbund er hovedvekten lagt på dokumentanalyse. Daværende tennispresident Per
Wright, generalsekretær Arne Sartz-Knudsen og mediekontakt Torger Bjørnstad i NTF gir i
tillegg utfyllende kommentarer om prosessen rundt utelukkelsen av Thale Myhre. I
vurderingen av Norges Skiforbund, er det ustrukturerte intervjuet blitt brukt som metode i
større grad, da sammen med billed- og dokumentanalysen. Spesielt gir sportssjef i NSF Hopp,
Clas Brede Bråthen, omfattende begrunnelser om hva som ble vektlagt da Hoppkomiteen
reagerte overfor Bjørn Einar Romøren. I tillegg uttaler skipresident Sverre Seeberg seg på
vegne av Skistyret om irettesettelsen av Torgeir Nordby og Roar Gaustad. Samtidig redegjør
Nordby selv om hvorfor han benyttet Romøren som testhopper dagen før åpningsrennet.
Dygdetikken legger vekt på vurderinger av dygder, intensjoner, situasjonsoppfatninger,
refleksjon, diskusjoner og prøving og feiling i egen praksis. Hva Norges Tennisforbund angår,
er konklusjonen at håndteringen fullt og helt kan forsvares i et dygdetisk perspektiv.
Håndteringen til Norges Skiforbund bærer på sin side preg av relevante og gode vurderinger
ut fra det dygdetiske ståstedet på fem av seks kriterieområder. Det er blant annet et fokus på
bruk av fornuften som innfallsvinkel til de moralske vurderingene. Håndteringen svekkes
derimot ved at Romøren, Nordby og Gaustad ikke ble i tilstrekkelig grad inkludert i de interne
diskusjonene om retthandlemåte. | no_NO |
