| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke følgende problemstillinger; (a) kan agilitytrening føre til en bedring av sprintprestasjon (0-40 m); (b) gir agility- og sprinttrening forskjellig virkning på samme pre- og posttester; (c) er en hurtighetstrening i uka nok til å føre til en bedring av sprint- og agilityevnen hos kvinnelige fotballspillere på høyt nivå; (d) hvordan vil utøverne respondere på hurtighetstrening med korte pauser (90-120 sek) i forhold til hva som tradisjonelt blir anbefalt?
For å svare på disse spørsmålene ble ett toppserielag og ett 1.divisjonlag for kvinner tilfeldig delt inn i to treningsgrupper, en agilitygruppe (AG) og en sprintgruppe (SG). Alle forsøkspersoner som ble inkludert, deltok på pretest og posttest som bestod av 40 m sprint (S40m), agilitytest (A180), vertikalt svikthopp (VSH), 10 x 40 m repetert sprinttest (RST) og YoYo intermittent recoverytest 1 (YoYo IR1). Mellom pretest og posttest trente AG spesifikt inn mot forbedring av A180, mens SG trente spesifikt mot forbedring av S40m. Hurtighetstreningen bestod av en treningsøkt i uka over åtte uker.
Resultatene fra denne studien viser en moderat bedring hos AG og en triviell endring hos SG på agilitytesten (A180). Begge grupper hadde en signifikant fremgang på S40m, RST, VSH og YoYo IR1. Nærmere analyser viser en tendens til at AG bedret akselerasjonen (0-15 m) noe mer i prosent enn SG, mens SG hadde en moderat bedring av topphastigheten (20-40 m). SG hadde også en moderat forbedring av RST og YoYo IR1, mens AG hadde en liten fremgang på disse testene.
Studien tyder på at bare en økt med spesifikk agilitytrening vs sprinttrening, sammen med fotballtrening mer enn tre dager i uka, gir en signifikant bedring av A180, S40m, RST, VSH og YoYo IR1. Videre ser det ut til at agilitytrening kan føre til en bedring av både akselerasjon og topphastighet, mens sprinttrening derimot ikke fører til en bedret prestasjon på agilitytesten. Agility bør derfor implementeres i den fysiske treningen, med et kamplikt bevegelsesmønster. Kortere pauser på hurtighetstreningen (90-120 sek) enn hva som tradisjonelt er anbefalt, kan gi en signifikant bedring av kvinnelige toppspilleres hurtighetsevne. | no_NO |
