Motivasjon for å fortsette med golf blant deltakere i prosjektet Golf som Terapi: En spørreundersøkelse basert på selvbestemmelsesteori (SDT) og mestringsforventningsteori (self-efficacy)

Abstract

Rundt halvparten av verdens befolkning vil i løpet av livet sitt få en behandlingstrengende psykisk lidelse (Martinsen, 2000). Personer med psykiske lidelser er en populasjon som er, med hensyn til å pådra seg andre lidelser, knyttet til en usunn livsstil. Studier viser at fysisk inaktive personer har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn fysisk aktive (Martinsen & Taube, 2008a), og at fysisk aktivitet kan redusere sykdomssymptomer (Sørensen, 2006). Motivasjon i denne oppgaven er uttrykt ved mestringsforventninger til å klare å fortsette med fysisk aktivitet til tross for opplevde barrierer. Teoretisk utgangspunkt var Self-Determination Theory (Deci & Ryan, 1985) og Self-Efficacy Theory (Bandura, 1977). Idretten i denne studien er golf og ble gjennomført blant deltakere i prosjektet Golf som Terapi. Hovedformålet med denne studien var å finne ut av hvordan personer med psykiske lidelser opplever behovstilfredsstillelse gjennom golf, fordi dette er et grunnlag for denne motivasjonen. Det ble videre undersøkt hvilken sammenheng opplevd behovstilfredsstillelse har for motivasjonen i form av mestringsforventninger til å klare å fortsette med golf. I tillegg ble det undersøkt om opplevde helseeffekter, mestring av aktiviteten og andre bakgrunnsvariabler spilte noen rolle.