| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven i idrettsvitenskap er en kvalitativ studie av friluftsliv i Norge, og
outdoor adventure education [OAE] i Canada, som studiefag på høgskoler og universitet.
Oppgavens intensjon er å belyse hva friluftslivsfaget «er» eller «blir» som studiefag i høgere
utdanning. Det har vært gjort lite forskning på hva og hvordan friluftslivsundervisningen på
høgskolenivå blir i praksis. Den teoretiske tilnærmingen har tatt utgangspunkt i
friluftslivsutdanningens ideologiske og historiske røtter, hvor veiledning, naturmøtet og
situasjonsorientert læring er sentrale trekk; og i den Canadiske OAE tradisjonens tilnærming,
hvor personlig- og mellommenneskelig utvikling, risiko, og allmenndannelse står sentralt; og i
profesjonsteori, hvor profesjonalitet, skjønn og identitet står sentralt. Mot den teoretiske
bakgrunn har jeg valgt en åpen og eksplorerende problemstilling for å undersøke, forstå og
fortolke hva studiefaget friluftsliv og OAE «er» og «blir» i praksis. Problemstillingen er:
Hvordan blir friluftsliv og Outdoor Adventure Education som studiefag konkretisert gjennom
undervisning i praktiske emner ved ulike høgskoler og universitet, og hvordan reflekterer
respektive lærere over sin yrkesutøvelse?
Prosjektet ble gjennomført som feltarbeid og deltakende observasjon på tre
undervisningsopplegg om ferdsel i kano på/ved vann og vassdrag – to i Norge og ett i Canada,
og kvalitative intervju av tre erfarne friluftslivsveiledere/-undervisere. | no_NO |
