Migrasjon i norsk toppfotball - forskjellen på å ville og å måtte lykkes?: En tverrsnittsstudie av sammenhenger mellom idrettspsykologiske egenskaper og den geografiske og kulturelle bakgrunnen til spillere i norsk toppfotball

Abstract

Denne tverrsnittstudien ser nærmere på mulige sammenhenger mellom faktorer knyttet til målbevissthet og spillere i norsk toppfotball sin geografiske og kulturelle bakgrunn. Det ble antatt at utenlandske spillere, afrikanske spillere, spillere fra fattige land og spillere med innvandrerbakgrunn har høyere målsettinger, større vilje til å lykkes, bedre evne til selvkontroll, selvregulering, større bevissthet rundt hva som kreves av en profesjonell spiller og større følelse av hybris. Videre ble det antatt at spillere fra maskuline eller kollektivistiske kulturer har høyere målsettinger, større vilje til å lykkes og bedre evne til selvregulering enn spillere fra feminine eller individualistiske samfunn. Spillere fra maskuline samfunn ble også antatt å ha større bevissthet rundt hva som kreves av en profesjonell spiller, mens spillere fra kollektivistiske samfunn ble antatt å ha bedre evne til selvkontroll, mer følelse av skam og mindre følelse av skyld. Stor maktdistanse ble satt i sammenheng med bedre evne til selvkontroll. Deltakerne i studien var 643 mannlige fotballspillere i alderen 15-38 år(M = 23,61; SD = 4,85) fra norsk Tippe- og Adeccoliga. De ble målt i målsetting, selvkontroll(Brief SCS), selvregulering, skam og skyld(TOSCA) og overgang til profesjonell fotball. Gruppeforskjeller ble analysert med Pearson’s Chi Square Test, One-way ANOVA’s og effektstørrelsen ble beregnet med Cohen’s d. Resultatene gir støtte til de antatte sammenhengene knyttet til fattigdom, utenlandske og afrikanske spillere, med unntak for selvkontroll hos de utenlandske. Norske spillere med utenlandske foreldre har høyere målsettinger enn norske spillere. Resultatene støttet sammenhengene knyttet til maskuline og kollektivistiske samfunn, men her var de noe mer sprikende for maskuline og målsetting, samt at man ikke så klare sammenhenger mellom kollektivisme, selvkontroll, skam og skyld. Man fant ingen sammenheng mellom maktdistanse og selvkontroll. Det er gjort mange interessante funn som også gir grunnlag for videre forskning på området. Samtidig er det viktig å være klar over at årsakene til sammenhengene er vanskelige, eller umulige, å isolere.