Livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon!: en randomisert, kontrollert studie

Abstract

Bakgrunn: Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert i vitenskapelige artikler. Fysisk inaktivitet er et økende problem i alle aldersgrupper og en risikofaktor for redusert helse. Av de som rapporterer å være regelmessig fysisk aktive, trener stadig flere på et treningssenter. I dag er cirka 800 000 voksne mennesker over 18 år medlem på et treningssenter i Norge. Til tross for den kraftige økningen i treningssenterbransjen, eksisterer det begrenset forskningsbasert kunnskap om de som velger å være fysisk aktive på et treningssenter. Det finnes svært få vitenskapelige studier i forhold til de ulike treningskonseptene som er vanlige i denne bransjen, både når det gjelder individuell trening og gruppetrening. Ingen publiserte studier har vurdert effekten av psykologiske variabler som livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon på de samme treningskonseptene. Problemstilling: Å undersøke om 12 ukers styrketrening tre økter i uka blant tidligere ikke regelmessig trente overvektige kvinner i alderen 18 – 65 år førte til endringer i livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon. Metode: Denne masteroppgaven var en del av doktorgradsprosjektet: ”BodyPump og personlig trening – endringer i muskelstyrke og kroppssammensetning”. Det var et enkeltblindet, randomisert kontrollert intervensjonsstudie, hvor 144 kvinner i alderen 39.9 (10.53) år ble randomisert til en av følgende grupper; A (BodyPump), B (personlig trener), C (treningsveiledning) eller D (kontroll). Deltagerne ble testet ved baseline og etter avsluttet intervensjon. Spørsmålene for å besvare denne oppgavens problemstilling, inkludert livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon ble hentet fra spørreskjemaer som tidligere er validert og reliabilitetstestet for liknende populasjoner. Dataene ble analysert med enveis ANOVA og uparret t – test. Resultater: Nitti av 144 deltagere fullførte studien. Resultatene ble rapportert som completers og signifikansnivået ble satt til p < 0.05. Gjennomsnittlig treningstilslutning for treningsgruppene (A – C) var 26 av totalt 36 treningstimer. Deltagerne i gruppe B (personlig trener) hadde signifikant høyere oppmøte enn deltagerne i de to andre treningsgruppene (A og C). Treningsgruppene (B og C) viste signifikant bedre resultat 4 sammenlignet med kontrollgruppen (D) på et av spørsmålene knyttet til selvopplevd helse (p=0.03). De andre spørsmålene knyttet til livskvalitet og selvopplevd helse ga ingen signifikant endring. Alle treningsgruppene (A – C) viste en signifikant endring for treningsmotivasjon (gruppe A (BodyPump) (p=0.09), gruppe B (Personlig Trener) (p=0.01) og gruppe C (Treningsveiledning) (p=0.01)) sammenlignet med kontrollgruppen (D). Konklusjon: Studien viste en liten, signifikant positiv effekt for utfallsmålene selvopplevd helse og treningsmotivasjon i treningsgruppene (A – C), men ingen signifikant effekt for utfallsmålet livskvalitet. Det er behov for flere studier med større populasjon for å sikrere kunne evaluere effekten av livskvalitet, selvopplevd helse og treningsmotivasjon.