| dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å undersøke om vi ved å legge styrketrening til den vanlige utholdenhetstreningen hos utholdenhetsutøvere(U & S) kunne få en gunstig effekt på forskjellige faktorer bestemmende for utholdenhetsprestasjon i sykling. Hovedproblemstillingen var: Vil U & S gi større fremgang i utholdenhetsprestasjon enn utholdenhetstrening (U) alene? Tjuefem utholdenhetstrente kvinner med alder 32.9 ± 7.8 år (± SD) ble inkludert. Ingen av forsøkspersonene hadde drevet med systematisk styrketrening de siste 6 måneder før prosjektets start. 11 førsøkspersoner i U & S og 8 forsøkspersoner i U gjennomførte alle testene. For biopsidata var det data fra 8 forsøkspersoner fra begge grupper som kunne brukes. Etter pretester ble forsøkspersonene (FP) 2maks og trukket parvis til å være i U & S eller U gruppen. Alle FP ble bedt om å trene minst 2 løpeøkter og minst 2 sykkeløkter i uka. I tillegg skulle U & S trene 2 styrkeøkter per uke. Styrkeøvelsene bestod av 4 øvelser på beina, og ble utført som 3 serier med 4-10 RM (repetisjoner maksimum, progresjon i belastning). Alle FP skrev treningsdagbok i intervensjonsperioden. Før og etter intervensjonen som varte i 11 uker, ble følgende tester gjennomført; 1 RM beinpress, laktatprofil og arbeidsøkonomi, 40 min all-out sykling, fibertyping på muskelbiopsier fra m. vastus lateralis og kroppssammensetning med DXA. U & S fikk 39 ± 19 % økning i 1 RM beinpress og 3 ± 4% økning i lean body mass (LBM) i beina; til forskjell fra U som ikke fikk endring i 1 RM og fikk reduksjon i LBM på 2 ± 2% (samtlige P <0.05). Ingen av gruppene endret 2maks i relative verdier. U & S fikk 3 ± 5 %-poeng bedre estimert utnyttingsgrad og 3 ± 4 %-poeng bedre arbeidsøkonomi ved sykling på 125 W (P <0.05). U fikk ingen endring i utnyttingsgrad eller arbeidsøkonomi. U & S fikk 6.4 ± 7.9% økning i gjennomsnittswatt i relative verdier på 40 minutter all-out sykkeltest (P <0.05). U fikk en usignifikant økning på 2.0 ± 6.1%. U & S fikk fibertypeovergang fra hybridfibere type IIA/IIX (pre-verdier 9 ± 7%, P <0.05)) til type IIA slik at alle hybridfibere type IIA/IIX ble borte. U fikk ingen signifikant fibertypeovergang. Endring i andel IIA/IIX fibere hadde stor negativ korrelasjon med endring i prestasjon (r = 0.62, P <0.05). Konklusjonen er at U & S ser ut til å kunne gi større fremgang på utnyttingsgrad, arbeidsøkonomi og prestasjon enn U, mens det gir ingen påvirkning på 2maks. Våre funn antyder at økt styrke i arbeidsøkonomiske muskelfibre og fibertypeovergang til mer arbeidsøkonomiske muskelfibre kan være potensielle faktorer som førte til høyere gjennomsnittseffekt på 40 min all-out sykkeltest hos U & S. | nb_NO |
