Kadetters motivasjon for fysisk aktivitet i skole- og fritidssammenheng : en longitudinell studie av to kull fra de tre krigsskolene i Norge
Abstract
Hensikt: Med utgangspunkt i Self-determination theory (SDT – Deci & Ryan, 2002; Vansteenkiste, Niemiec & Soenens, 2010), var hensikten med denne studien å undersøke hvordan kadettenes motivasjon for skolefaget Fysisk Fostring og kadettenes motivasjon for trening på fritiden utvikler seg i løpet av studietiden på krigsskolen.
Metode: Studien tar utgangspunkt i data fra to kull krigsskolekadetter ved alle tre krigsskolene i Norge, i perioden 2007-2011. Det er en prospektivt longitudinell studie (Thomas, Nelson & Silverman, 2005) som strekker seg over krigsskoleutdanningens treårige studieløp. Utvalget besto av 295 kadetter med et aldersspenn på mellom 19-37år og et gjennomsnitt på 23,2 år (SD = 2,92). Det ble foretatt målinger ved fire tidspunkter, ved studiestart og slutten av hvert av de tre studieårene. Ved bruk av den norske versjonen (Lemyre & Roberts, 2004) av the Situational Motivation Scale (SIMS; Guay, Vallerand & Blanchard, 2000) ble situasjonsmotivasjon hos kadettene målt.
Funn: Resultatene viser at kadettenes motivasjon for faget Fysisk Fostring endrer seg i løpet av studietiden, og endringene består i at graden av autonom motivasjon reduseres og kontrollert motivasjon øker. Videre viser studien at kadettenes motivasjon for trening på fritiden holder seg relativt uendret i samme periode. En sammenligning mellom de to kontekstene, tyder derfor på at i løpet av studietiden påvirkes ikke motivasjonen for trening på fritiden av endringene i motivasjon i faget Fysisk Fostring. Ellers tyder resultatene for hver enkelt skole, at utviklingen er forholdsvis lik ved alle tre krigsskolene.
Konklusjon og praktiske implikasjoner: Ifølge forskning innenfor SDT (Deci & Ryan, 2002; Hagger & Chatzisarantis, 2007a: Vansteenkiste et al., 2010) er det i læringsprosesser fordelaktig å stimulere til autonome former for motivasjon. Endringene i motivasjon for faget Fysisk Fostring indikerer at dette ikke er tilfelle på krigsskolene. De motivasjonsendringene som foreligger hos kadettene tyder på at faget i liten grad gir rom for tilfredsstillelse av de grunnleggende behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet (ibid). Årsaken til disse endringene kan henge sammen med de krav som stilles i faget og hvordan undervisningen foregår, men allikevel er det mye som tyder på at motivasjonen i faget i all hovedsak er påvirket av den helhetlige
4
utdanningskonteksten (krigsskoleutdanningen) og kulturen der. Til tross for intensjoner om endringer (Forsvarsstaben, 2007), kan det virke som om at Forsvaret fortsatt er preget av at den kulturen som historisk sett har vært gjeldene der. (Säfvenbom & Sookermany, 2008). Hvis forsvaret og krigsskolen ønsker å stimulere til en utdanning som i større grad utdanner selvstendige og initiativrike kadetter også når det gjelder trening, bør det legges til rette for autonome former for motivasjon (Deci & Ryan, 2002; Vansteenkiste et al, 2010).
Description
Masteroppgave - Norgesidrettshøgskole, 2014