| dc.description.abstract | Håndball er i dag blant de største idrettene i Norge, og vi har elitelandslag som er helt i
toppsjiktet internasjonalt. For å være helt der oppe kreves det blant annet god
organisering, noe som jeg har hatt mulighet til å se nærmere på i denne studien.
Oppgaven inngår som en del av en mastergradsutdanning ved Norges Idrettshøgskole,
der hovedfeltet er Sport Management.
Hensikten med studien er å se på norsk elitehåndball – og fokuserer på enkelte
organisatoriske områder som kan ha betydning for landslagenes prestasjoner. Studien
tar for seg herrelandslaget og kvinnelandslaget i lys av et teoretisk rammeverk
bestående av teori om påpasselige organisasjoner, samt teori om erfaringsbasert læring.
I tillegg ser studien på prestasjonskultur og dets betydning for utvikling og suksess.
Teoriene om påpasselighet og erfaringsbasert læring bidrar til å forklare hvordan
Norges Håndballforbund med sine elitelandslag jobber på organisasjonsnivå for å oppnå
suksess. I tillegg er de nyttige for å se nærmere på hvordan lærings- og
utviklingsprosesser foregår. I lys av det teoretiske rammeverket vil vi kunne se på
likheter og forskjeller mellom herresiden og kvinnesiden, og om det her kan ligge
elementer som gir forklaring for hvorfor to elitelandslag i samme særforbund per i dag
oppnår så ulik grad av internasjonal sportslig suksess.
Masteroppgaven ble gjennomført som en kvalitativ komparativ studie, der jeg selv
gjennomførte dybdeintervjuer med fire sentrale personer på organisasjonsnivå i
Håndballforbundet. To fra sentralt i organisasjonen og to tilknyttet de respektive
landslag. Samtlige respondenter har vært knyttet til NHF over lang tid, og besitter god
kjennskap og kompetanse om norsk elitehåndball på organisasjonsnivå. | nb_NO |
