En sammenligning av tredimensjonale og todimensjonale målemetoder og subjektiv vurdering av knekontroll i frontalplan ved landing fra vertikalt fallhopp

Abstract

Bakgrunn: Fremre korsbåndsskade er en alvorlig skade med lang behandlingstid for spilleren og store kostnader for samfunnet. Stadig flere kvinner deltar i idrett og med den økte deltakelsen har også antall idrettsskader og spesielt fremre korsbåndsskader økt blant kvinnelige spillere. Grunnleggende kunnskap om risikofaktorer og skademekanismer er viktige elementer for å kunne sette i gang effektive forebyggende tiltak. De fleste fremre korsbåndsskadene skjer som følge av et ikke-kontakt-traume ved finte eller landing, og med en såkalt valgusbevegelse i kneleddet. To-beins vertikalt fallhopp har blitt brukt for å undersøke knekontroll ved landing. Det er ønskelig å kunne utvikle enkle screeningmetoder for å identifisere spillere i faresonen for å pådra seg en fremre korsbåndsskade. Hensikt: Bestemme samsvaret mellom 2D-videoanalyse, 3D-bevegelsesanalyse og subjektiv vurdering, og i tillegg bestemme inter-rater- og intra-rater reliabilitet for 2D-videoanalyse. Metode: 119 kvinnelige eliteserie- og landslagsspillere (21,8 år ± 3,3) fra norsk håndball-liga. Spillerne utførte vertikalt fallhopp hvor fysioterapeuter klassifiserte spillerne i gruppene god, redusert og dårlig etter grad av knekontroll. For 2D-videoanalyse og 3D-bevegelsesanalyse utførte spillerne vertikalt fallhopp og testerne regnet ut kne-ankel separasjonsratio. Resultat: Hovedfunnene fra studien viser at 2D-videoanalyse og subjektiv vurdering klarer å oppdage de samme variasjonene i knevalgus bevegelse i frontalplan (knekontroll) med godt samsvar til den nåværende gullstandarden 3D-bevegelsesanalyse. Gjennomsnittlig kne-ankel separasjonsratio ved 2D-videoanalyse og 3D-beveglesesanalyse var signifikant lavere for spillerne vurdert til dårlig knekontroll ved subjektiv vurdering sammenlignet med de vurdert til redusert- eller god knekontroll, der lav kne-ankel separasjonsratio tilsvarer en større valgusbevegelse under to-beinslanding fra vertikalt fallhopp. Inter-rater reliabilitet viste sterk samsvar mellom de tre testerne (ICC = 0,995). Det indikerer sterk samsvar i vurdering av de tre testerne. Intra-reliabiliteten var også sterk (ICC = 0,989). Det indikerer godt samsvar i vurdering av samme tester. Konklusjon: Funnene fra denne studien indikerer at 2D-videoanalyse og subjektiv vurdering er målemetoder som kan identifisere spillere med dårlig knekontroll som kommer fra store knevalgusbevegelser på en tilfredsstillende måte.