Prestasjonsangst hos norske landslagsløpere i kombinert: oppleves prestasjonsangst forskjellig i hopp og langrenn for en kombinertløper? : opplever utøverne prestasjonsangst forskjellig ut i fra hvilket prestasjonsnivå de innehar?

Abstract

Idretten kombinert kombinerer skihopp og langrenn, og i Norge har kombinert hatt sterke nasjonale røtter de siste 150 årene. Skihopp og langrenn er idretter som stiller vidt forskjellige fysiske og psykiske krav, og denne kombinasjonen gjør kombinert til en interessant idrett. Et av de psykiske kravene i begge idrettene er hvordan utøverne takler prestasjonsangst. Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i to teorier om prestasjonsangst: Attentional Control Theory (ACT; Eysenck, Derakshan, Santos & Calvo, 2007) og The Reinvestment Theory (RT; Masters & Maxwell, 2008), i tillegg til tidligere forskning på prestasjonsangst. I studie 1 ble først to skalaer, Movement Specific Reinvestment Scale (MSRS; Masters, Eves & Maxwell, 2005) og Attentional Control Scale (ACS; Derryberry & Reed, 2002) oversatt til norsk og validert. I studie 2 ble de to skalaene i tillegg til en tredje skala, Sport Anxiety Scale (SAS; Smith, Smoll & Schutz, 1990), som var oversatt og validert fra før (Abrahamsen, Robert & Pensgaard, 2006), benyttet til kvantitativ innsamling av data. Deltagerne i studie 2 del 1 var de norske landslagsløperne i kombinert (N = 21), og utøverne svarte på hvordan de opplever prestasjonsangst i hopp og langrenn. I del 2 av studie 2 ble fire utøvere intervjuet hvor utøvernes avkryssede skjemaer la grunnlaget for intervjuet. Intervjuene ble gjennomført og analysert ved bruk av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA; Smith, Flowers & Larkin, 2009). De kvantitative resultatene (studie 2 del 1) viser at landslagsløperne i kombinert opplever prestasjonsangst forskjellig i hopp og langrenn, men at utøvernes nivå ikke påvirker hvordan prestasjonsangsten oppleves. Allikevel indikerer de kvalitative resultatene (studie 2 del 2) at det muligens eksisterer en forskjell i opplevd prestasjonsangst mellom elite- og rekruttløpere. Resultatene fra det kvalitative studiet er i tråd med hva tidligere forskning viser (Bois, Sarrazin, Southon & Boichè, 2009; Kim, Chung, Park & Shin 2009).