| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven har vært å få mer kunnskap om hvordan elever med ulikt ferdighetsnivå erfarer kroppsøvingslæreren, og betydningen denne personen har for elevene. For å få mer kunnskap om dette har jeg benyttet meg av en livsverdenstilnærming. Ved bruk av kvalitative datainnsamlingsmetoder, ønsket jeg å forstå den opplevelsesverden elevene gjør seg sine erfaringer i og å få frem fyldige beskrivelser av deres erfaringer om kroppsøvingslæreren. Med utgangspunkt i dette, valgte jeg et fenomenologisk perspektiv. I tillegg til det fenomenologiske perspektivet, ble George Herbert Meads sosialiseringsteori, kaldt symbolsk interaksjonisme, samt Vytoskijs proksimale utviklingssone sett nærmere på. Utvalget som utgjør utgangspunktet for datamaterialet består av 25 elever i 9. klasse, i en av nabokommunene til Oslo. Studiens feltarbeid bestod av deltagende observasjon, uformelle samtaler, fokusgruppeintervju og semistrukturert livsverdensintervju, der informantene strategisk ble valgt ut. Med bakgrunn i dette, og gjennom kvalitativ analyse, kom det frem flere interessante erfaringer som hadde betydning for elevenes forhold til læreren. Disse erfaringene ble delt inn i ulike kategorier. Disse kategoriene blir det vist til under. Innhold i timene viser til elevenes erfaringer av det innholdet de er en del av i kroppsøvingsfaget. Her vises det til at elevene erfarer lite utfordringer, lite variasjon og mangel på progresjon. Dette sammen med gjennomføring av tester i kroppsøvingsfaget, har betydning for måten elevene erfarer læreren på. Læreren som motivator, veileder og støttespiller omhandler hvordan elevene erfarer læreren som motivator, veileder og støttespiller. Elevene i denne studien påpeker viktigheten av mer motivasjon, støtte og veiledning fra læreren for å øke graden av læring og utvikling. Læringsutbyttet viser til at elevenes erfaring av læring og utvikling ikke er spesielt stor. Der elevene med høyt ferdighetsnivå er usikre på om de har lært noe de ikke har kunnet fra tidligere, har noen av elevene med lavere ferdighetsnivå erfart læring i større grad. I
4
denne sammenhengen blir variasjon sett på som et viktig tema for elevene, med tanke
på deres videre utvikling og læring. At elevene i denne studien erfarer læringsutbyttet
som lite er med på å prege deres forhold til læreren. Dette på en slik måte at mangel på
læring gjør at elevene stiller spørsmål ved lærerens kunnskap om å tilpasse
undervisningen til elevgruppen.
Det å vise seg frem viser til elevenes erfaringer av at andre kan se hva de presterer. Der
elever med lavt ferdighetsnivå gruer seg gjennom at andre kan se deres prestasjoner,
avtar dette med høyere ferdighetsnivå. Det viser seg også at det er viktigere å innfri de
forventingene venner har til en i kroppsøvingsfaget, enn å innfri eventuelle forventinger
læreren har. Dette fordi elevene i denne studien ikke ser på læreren som en signifikant
annen, altså en ekstra viktig person for elevene. | nb_NO |
