| dc.description.abstract | Denne tverrsnittstudien ser på flere faktorer knyttet til forbedring av ferdighet og evnen til å
lære av andre, i mulige sammenhenger med prestasjon og utvikling hos spillere i norsk toppfotball.
Mer spesifikt er det undersøkt om det er noen sammenheng mellom selvregulering av læring og
prestasjonsnivå. Sammen med dette er det undersøkt om det er noen sammenheng mellom denne
evnen og det å lære av andre.
Det er antatt at det er forskjeller blant norske fotballspillere, når det gjelder evnen til
selvregulering av læring og evnen til å lære av andre, og at disse forskjellene er et resultat av
prestasjonsnivå (landslagserfaring) og alder. Videre er det antatt at det er en sammenheng mellom
selvregulering av læring og evnen til å lære av andre.
Deltakerne i denne studien var 154 mannlige elite fotballspillere. Dette var både Norske og
internasjonale utøvere i alderen 14-40 år (M= 20,61, SD = 5,34) fra norsk Tippe og Adeccoliga.
Variablene som målte forbedring av ferdighet var selvregulering av læring (SRL-scale), framgang
og self-efficacy self regulation of learning, mens variablene som målte evnen til å lære av andre var
observasjonslæring (FOLQ), og feedback (FOS). Gruppeforskjeller ble analysert av Pearson
correlation, Kruskal Wallis og One-way ANOVA. Effektstørrelsen ble beregnet med Cohen's d.
Resultatene fra denne studien viste oss at det var en sammenheng mellom forbedring av
ferdighet og evnen til å lære av andre. Det viste seg at det var forskjeller blant spillernes evne til
forbedring av ferdighet og evnen til å lære av andre. Prestasjonsnivå (landslagserfaring) og alder
kan være faktorer som fører til forskjellen. Det viste seg også at det var statistisk signifikant
sammenheng mellom selvregulering av læring og evnen til å lære av andre (feedback og
observasjon av andre). Dette er interessante funn, som kan gi et grunnlag for videre forskning på
området. | nb_NO |
