Effekt av 60 minutter daglig fysisk aktivitet på en standardisert kardiometabolsk risikoskår hos barn: en toårig, skolebasert intervensjonsstudie på norske niåringer - "the Sogndal school intervention study"

Abstract

Bakgrunn: Hjerte- og karsykdom (HKS) er en av de ledende dødsårsakene i verden og en av de viktigste årsakene til sykdomsrelatert funksjonsnedsettelse. Forskning viser at utviklingen av risikofaktorer for HKS starter i barneårene, og at en opphopning av flere risikofaktorer forekommer hos barn allerede i niårsalder. Tverrsnittsundersøkelser viser en negativ sammenheng mellom fysisk aktivitet og kardiometabolsk risiko. Imidlertid foreligger det få intervensjonsstudier hvor effekten av regelmessig fysisk aktivitet på samlet kardiometabolsk risiko hos barn er studert. Man vet derfor lite om årsakvirknings forholdet. Hensikt: Undersøke effekten av en to års skolebasert intervensjonsstudie med 60 minutter daglig fysisk aktivitet av moderat- til høy intensitet (MVPA) på en samlet kardiometabolsk risikoskår hos et utvalg friske niåringer. Metode: 174 niåringer er inkludert i analysene i denne masteroppgaven, som er basert på en kontrollert intervensjonsstudie gjennomført i Sogn og Fjordane (SSIS). Barna ved intervensjonsskolen (I) (n=92) deltok i 60 minutter MVPA daglig over to skoleår. Barna ved kontrollskolen (K)(n=82) fulgte det lovfestede kroppsøvingsprogrammet med 2 x 45 minutter kroppsøving per uke. VO2peak ble målt direkte under en kontinuerlig, progressiv tredemølletest til utmattelse. Blodprøve ble tatt for analyse av insulin (HOMA-ir), kolesterol (TC:HDL-C ratio) og triglyserider (TG). Systolisk blodtrykk (SBT), kroppsmasse, høyde, og midjeomkrets (WC) ble også målt. Det ble konstruert en standardisert risikoskår basert på sum av z-skår for variablene: VO2peak, WC, TC:HDLC, TG, SBT, og HOMA-ir. Det ble gjort analyser både med og uten VO2peak som inngående risikokomponent i sumskåren, samt gjort analyser for å undersøke endringer i enkeltvariablene. Utvalget ble splittet på median for sum av z-skår ved baseline for subgruppeanalyser (U/median = mest gunstig utgangspunkt, O/median = minst gunstig utgangspunkt). For hovedutfall er lineær regresjon justert for baselineverdier og kjønn benyttet.